AquaVIT 1-2017:
Én av verdens beste barer
AquaVIT 1-2017:
Sin fars datter
KULTURARVEN 78:
Endelig hjemme
AquaVIT 4-2016:
Jul i gamle dager
AquaVIT 4-2016:
Tre kopper kaffe og en prat
AquaVIT 4-2016:
Presidentskifte
AquaVIT 3-2016:
Thams på flaske
KULTURARVEN 77:
Hvorfor husflid?
NATIONEN 030816:
Av sommerens lesning
NATIONEN 29.08.16:
Conny Juell
NATIONEN 07.06.16:
Rødskolen på Melbu
KULTURARVEN 76:
En feilslått kulturminnepolitikk?
NATIONEN 27.04.16:
Husflidslagets viktigste rolle
NATIONEN 150316:
Hvem skal forsvare Norge?
KULTURARVEN 75-2015:
«Har De nogen gang været på Vollan i Kvikne?»
KULTURARVEN 75-2015:
En ganske alminnelig butikk?
NATIONEN 09.03.16:
Gjer heimen din fager
AQUAVIT 1-2016:
Karve
NATIONEN 10.02.16:
Har husene sjel?
AQUAVIT 4-2015:
Tilbake til røttene
AQUAVIT 4-2015:
Til bords med Trond Åm
KULTURARVEN 74:
Røster i ørkenen
NATIONEN 081215:
«Sjå ikkje til Kongsberg»
KULTURARVEN 73-2015:
Den kildalske lekestue
KULTURARVEN 73-2015:
Kunsten å bevege sinnene
NATIONEN 26.08.15:
Dette er Løten
NATIONEN 19.08.15:
Kjære ...
NATIONEN 22.07.15:
Stenger etter 141 år
KULTURARVEN 72-2015:
En motstemme nær makten
KULTURARVEN 72-2015:
Reisetips for murmestre
KULTURARVEN 72-2015:
Det gror på Ringve
NATIONEN 06.05.15:
Når glassfiber erstatter tre
NATIONEN 08.04.15:
Kulturarven i kroner og øre
KULTURARVEN 71-2015:
Ta vare på hagemøblene
KULTURARVEN 71-2015:
Tiden er en fugl i min hage
KULTURARVEN 71-2015:
Riktig valg til feil tidspunkt
NATIONEN 04.03.15:
Smuler er også brød
NATIONEN 10.02.15:
Y-blokka
NATIONEN 28.01.15:
Ærens mark
NATIONEN 09.12.14:
Utgaatt av Bergens off. bibliotek
KULTURARVEN 70-2014:
Platesamleren
KULTURARVEN 70-2014:
Moro mens det står på,
borte når det er slutt

KULTURARVEN 70-2014:
Fan siden 1990-tallet
AQUAVIT 4-2014:
Bareksten
AQUAVIT 3 fra 2009:
Gjensyn: En dram i ruskevær
NATIONEN 22.10.14:
Svartlamoen
AQUAVIT 3-2014:
Du skal ikke lystre
NATIONEN 01.10.14:
Mønsterbruk?
NATIONEN 26.08.14:
Den evige natt
NATIONEN 28.07.14:
En gullgrube for husmødre
NATIONEN 03.07.14:
Rødhette og ulven
NATIONEN 24.04.14:
En annen historie?
NATIONEN 27.03.14:
Europas kuleste konsept
NATIONEN 03.03.14:
Historie i ruiner
KULTURARVEN 26 fra 2004:
Gjensyn: Filledokka hennes Borghild
NATIONEN 18.01.14:
Fredning under press
NATIONEN 12.12.13:
Gammeldags julestemning
NORSKE HJEM 6-2013:
En verden av i går?
NATIONEN 18.11.13:
En forestilling om mor
NATIONEN 23.10.13:
Cruising på Ekeberg
NORSKE HJEM 5-2013:
TIKK TAKK
NATIONEN 10.09.13:
Fredag 22. februar 1929
NORSKE HJEM 4-2013:
Glem ikke Statsarkivet!
NATIONEN 22.08.13:
En fryd for øyet ...
NORSKE HJEM 4-2013:
Kan det fikses?
NATIONEN 19.07.13:
Den blonde Kristus
NORSKE HJEM 3-2013:
Fra Munch til Slettemark
NATIONEN 04.07.13:
Riving utsettes på Utøya
NATIONEN 27.05.13:
Drøbak - et museum?
NATIONEN 22.04.13:
«Værdens deiligste gate»
NATIONEN 19.03.13:
Norsk ull er norsk gull?
NORSKE HJEM 2-2013:
En gave til Oslo by?
NATIONEN 13.03.13:
Farvel til våpnene
NATIONEN 01.03.13:
Løten Nærstasjon
NATIONEN 29.01.13:
Ekebergskogens skjebne
NORSKE HJEM 1-2013:
Drømmen om England
NATIONEN 31.12.12:
Mannens overgangsalder
NATIONEN 30.11.12:
Zulu betyr himmel
NATIONEN 19.11.12:
Vakre ord spekker ingen rype
NATIONEN 06.11.12:
Første, andre, tredje gang
GHHI 6-2012:
Utøya
NATIONEN 16.10.12:
Norsk kulturminnefond
GHHI 5-2012:
Hemmeligheten
KULTURARVEN 61-2012:
Skolekjøkkenet
NATIONEN 12.09.12:
På rett spor
NATIONEN 23.08:
Ingen planer, Solhjell?
NATIONEN 15.07.12:
Hun som lot stigen stå
GHHI 4-2012:
Byråkratenes katedral
NATIONEN 12.07.12:
Opprør mot riksantikvaren
NATIONEN 22.05.12:
Hva er det med Norge?
GHHI 3-2012:
Kanskje på norsktoppen?
VÅRT LAND 07.05.12:
Alt for Norge
NATIONEN 23.03.12:
Norske mødre
GHHI 2-2012:
En klype salt
NATIONEN 03.05.12:
Jonas Lies barndomshjem
NATIONEN 27.01.12:
Nei til Slottsmuseum
NATIONEN 03.01.2012:
Regjeringskvartalet
GHHI 1-2012:
Tidløse butikker
GHHI 1-2012:
Hjemme hos Harry Fett
GAMLE HUS OG HAGER 6-2011:
Linaaegården rives
NATIONEN 16.12.2011:
Alle tiders magasin
NATIONEN 26.10.2011:
Linaaegården
KULTURARVEN 57-2011:
Hagen på Thorbjørnrud
NATIONEN 19.09.11:
Årets byggnadsvårdare
GAMLE HUS OG HAGER 5-2011:
Terrasse i særklasse
NATIONEN 080811:
Bill.mrk. Kunnskap
GAMLE HUS OG HAGER 4-2011:
Ny stortingsmelding annonsert
NATIONEN 040811:
De frigjorte hender
GAMLE HUS OG HAGER 3-2011:
Wij Trädgårdar
NATIONEN 29.04.11:
Etter beste evne
KULTURARVEN 55-2011:
Et helt lite måltid
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Look to Norway
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Det var en fest kun ...
NATIONEN 07.03.11:
Tikk, takk ...
NATIONEN 03.02.11:
Hornemannsamlingen
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Østfolds svarte hull
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Villa Dammann. Igjen!
NATIONEN 04.01.11:
Nyttårsaften på nytt
KULTURARVEN 54-2010:
Si navnet
NATIONEN 09.12.10:
Glade jul
NATIONEN 10.11.10:
Villa Dammann
GAMLE HUS & HAGER 6-2010:
Riksantikvar på villstrå?
NATIONEN 05.10.10:
Kan vi stole på riksantikvaren?
KULTURARVEN 53-2010:
Mat er en kjærlighetshandling
KULTURARVEN 52-2010:
Kulturarvens ansikt







August-bildet



AUGUST 2014: Over 70 år med barndom og oppvekst, flid og uflid, forbrytelse og straff er som vasket av veggene på den tidligere oppdragelsesanstalten Toftes Gave på Helgøya. Fra 1877 til 1949 hadde nærmere 3000 barn, opptil 160 gutter i slengen, vært innom skolehjemmet. En skulle tro det var nok å ta tak i. Men nei. Den som tar turen til samlingen på stabburet der i dag, lar seg overraske av hvor lite som er bevart. Det holder med et rom i første etasje. Selv der er det ganske luftig. Snaut 60 år etter nedleggelsen er lokalitetene i dag nesten uten autentisk utsagnskraft om vergerådsbarna. Noen fillete arbeidsuniformer ble funnet på loftstrevet, et hodegjerde fra en seng og noen enkeltgjenstander fra verkstedproduksjonen, en bulkete trompet og litt utslitt skotøy er det guttene på Toftes Gave har etterlatt oss. Foto: Sjur Harby

Vignett: Tidligere fotografier

JUNI 2014: Det ser så enkelt ut, men et vel utført håndverk krever mange års erfaring. Vidar Koksvik holder til på Tjura i Grue kommune, Hedmark. Han er en av våre fremste glasskunstere med bred internasjonal erfaring. Her er en akevittkaraffel iferd med å ta form. Det er ingen selvfølge at det finnes folk som Koksvik, og det er opp til oss andre å sørge for at også neste generasjon rekrutteres og får levelige kår til å utføre et håndverk på internasjonalt nivå. Foto: Sjur Harby



MAI 2014: Marienlyst i Oslo lå tidligere i Vestre Aker kommune. I 1934 ble området regulert til boligbygging og i årene som fulgte ble de store lamellblokkene i betong reist etter den franske arkitekten Le Corbusiers ideer om lys og luft. Og moderne var det. Hele åtte etasjer, søppelsjakt i trappeløpene, moderne fellesvaskerier, gassdrevne kjøleskapsanlegg, balkonger, heis, parkett på alle gulv og kort vei til byens mange tilbud. Området er fremdeles et av landets tettest utnyttede boligområder. Likevel er det det grønne preget som slår en, når en vandrer gjennom gatene en tidlig vårmorgen i mai. Foto: Sjur Harby



MARS 2014: Hvor langt er det fra Lærdal til Leuven? Universitetsbibliotektet i den belgiske middelalderbyen ble grunnlagt i 1426, men ble flammenens rov i augustdagene 1914. Ikke bare forsvant mer enn 300 000 bøker fra middelalderen, men hele sentrum sto som en rykende ruin etter de tyske soldatenes herjinger. Men hva skjedde etterpå? Rev de restene og reiste en moderne by på tuftene av den gamle? Både ja og nei. Gateløp for gateløp ble Leuven utover i mellomkrigsårene gjenskapt i sin middelalderske form. Det karakteristiske rådhuset fra 1400-tallet, katedralen, klostrene, så vel som borgerhusene fikk sine fasader, tårn og spir reist på nytt. Og til det restaurerte universitetsbiblioteket bidro en hel verden med bøker. Foto: Sjur Harby



FEBRUAR 2014: Det er når den første vårsola slikker veggene på Bønderens Hus i Løten at du ser kvaliteten på de originale vinduene våre. Løten, den 3. februar, kl. 09.55.



JANUAR 2014: Januar, frebruar, mars, april og så endelig er det mai. Før snøen riktig har forsvunnet, dukker påskeliljene opp. Først som grågrønne skudd, men etter hvert som varmen gir dem pågangsmot, kommer knoppene etter. Så, en morgen når du kommer ut, har de første blomstene sprunget ut. Deretter følger de andre og blander seg med krokus og scilla. Rundt 17. mai er hagen deket av fargerike tepper som varer en fjorten dagers tid, før syrinen, kirsebærtrærne og epleblomstene overtar. Bildet viser Nordengen en gråværsdag i mai 2013.



DESEMBER 2013: Glemt er han kanskje ikke, men den danske nasjonalromantikeren Helge Rodes (1870–1937) tekst «Der er ingenting i verden så stille som sne» (1896) er tettere forbundet med Norge enn mange er klar over. Da moren i 1878 giftet seg med den norske venstrepolitikeren Erik Vullum, fulgte lille Helge med på lasset. Senere besøkte han Norge en rekke ganger og kanskje var det under et av de mange oppholdene på Lillehammer at de kjente strofene så dagens lys første gangen. Bildet viser prestegården i Melhus med det nye, rekonstruerte stakittgjerdet fra 1800-tallets første halvdel. Men altså:

Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt på de stemmer,
som for højlydt taler.



NOVEMBER 2013: Hverven gård ligger vestvendt til i et åpent og lett skrånende jordbrukslandskap i Stange vestbygd. Anlegget fikk sitt nåværende utseende etter at brødrene Ole, Tarald og Otter Olsen Bolstad kjøpte opp gårdene Store Hverven og Lille Hverven ved inngangen til 1800-tallet. Brødrene rev den eksisterende bygningsmassen og reiste deretter hovedbygning, bryggerhus, stabbur, grisehus og fjøs i stein. Ideen til den fremmedartede byggemåten tilskrives opplysningspresten Abraham Phil (1756–1821) i Vang ved Hamar. Han hadde erfaring for bygging i stein etter at hans egen sognekirke ble offer for en brann i 1804. Phil ble den som tegnet det nye kirkebygget, også det ble bygget i stein. Hovedbygningen på Hverven ble reist i årene 1809–1816 og har i perioder fungert som et offentlig selskapslokale. Hovedbygningen er den eneste i sitt slag over Hedemarken og ble fredet av Riksantikvaren i 1923. Foto: Sjur Harby.



OKTOBER 2013: Søndag 22. juni 1941 ble en merkedag på Midtbø i Vinje, forteller forfatteren Olav Vesaas. Klokken tolv, samme dag som Hitlers armé gikk til angrep på Sovjetunionen, kom den etterlengtede elektrisiteten til Særensgrend. «Tarjei hadde i god tid vore i Skien og kjøpt mykje elektrisk utstyr: komfyr, kokeplater, radio, strykejern, vassvarmar, lamper og omnar. Halldis skulle ha eit moderne kjøkken, men det kosta så mykje at han måtte skaffe seg eit lån hos Gyldendal. Ho hadde aldri trudd at det var så stor lette å ha elektrisk komfyr, tenk berre å setje på termostaten og passe klokka, og så ordna komfyren resten!» Fra Olav Vesaas sin biografi om Halldis Moren Vesaas (2007). Foto: Sjur Harby.



SEPTEMBER 2013: Langt dyrere enn budsjettert sto Glomdalsmuseets nye danserestaurant ferdig i 1960. Det var en drøm av et hus. Moderne, ja rent ut sagt ultramoderne var det med sine japanskinspirerte takflater, lette konstruksjoner og sin spektakulære bruk av betong, glass og tre. Bygningen vakte oppsikt, ikke bare lokalt, men også nasjonalt og internasjonalt. Fremdeles valfarter arkitekter til Elverum for å ta professor Are Vesterlids hovedverk i øyesyn. I storhetstiden trakk restauranten rundt 20 000 mennesker i sesongen og var viktig for museets økonomi. Elisabeth Granneman, i avisannonsen presentert som «den syngende husmor fra Lørenskog» trollbandt sitt publikum her. Al Bishop og orkesteret The Cold Fingers fikk dansegulvet til å koke, og satte Eleverum på Norgeskartet som en av de beste dansegulvene i landet. I dag står imidlertid bygningen til forfall og er definert som et problem. Hedmark fylkeskommune har varslet fortgang i fredningssaken, mens eieren, Hedmark fylkesmuseum, kan styre sin begeistring. Selv om stillheten nå har senket seg, svinger det fremdeles på Glomdalsmuseet. Om du ser nøyere etter, vel å merke. The Cold Fingers gir seg aldri. Foto: Sjur Harby



AUGUST 2013: «Av 578 innsendte arbeider var det 63 bilder av 41 innsendere som kom gjennom nåløyet», skriver juryen innledningsvis i katalogen til Nordisk akvarellutstilling 2013. Utstillingen går av stabelen i perioden 16. til 29. september her i Løten og arrangementet er det 16 i rekken. På veggene i Klevfos Industrimuseum vil du møte kunstnere fra Belgia, Estland, Spania, Island og Italia. Bare for å nevne noen. Edvard Munch ble født her en desemberdag i 1863. Nå vender kunstnerne tilbake. Velkommen til Løten. Foto: Steffen Laursen.



JULI 2013: Det er noe tidløst over gamle hager. Liljer og valmuer, rabarbra og lungeurt er hardføre planter som trofast sprer glede år etter år, generasjon etter generasjon. Overtar du en gammel eiendom fortjener hagen like mye oppmerksomhet som huset. Sammen skaper de den drømmen som svenskene så gjerne kaller et «smultronställe», men som vi på norsk egentlig ikke har noe fullgodt ord for. Wikipedia gir følgende definisjon: «Ordet Smultronställe har använts sedan början av 1900-talet för att beskriva en plats som man gärna kommer tillbaka till och som inte är så lätt för andra att hitta. Ett Smultronställe är ett ställe där man mår bra och kopplar av, en plats dit man kan ta sig när man är stressad och har för mycket att göra.» Foto: Sjur Harby



JUNI 2013: Det er ikke mange slike bygningsmiljøer igjen der tiden en dag bare stoppet opp. Men i Halden finner du dem, småbymiljøer med bygårder fra den gang det var verksteder i bakgården, butikker i første etasje og leiligheter både til gaten og ut mot gårdsplassen. Alle steder var det liv og folk minnes fremdeles hammerslagene, praten, tettheten og samholdet som slike gater og slike hus representerte. Foto: Sjur Harby



MAI 2013: – Det er lett å bli oppgitt, føle en avmakt overfor den etablerte samfunnsorden. Du ser det på valgdeltakelsen, på rekruttering til folkevalgte organer og politiske medlemsorganisasjoner, sier geriljastrikkeren Marthe Sveen Edvardsen fra Oslo. – Teoretisk sett kunne jeg ha nøyd meg med å strikke, teoretisk kunne jeg det, understreker hun med trykk på teoretisk. – Men, jeg har også et politisk engasjement. Med to gamle hippier til foreldre er det knapt mulig ikke å reflektere over verden rundt seg. Altså strikker jeg. Av yrke og utdannelse er jeg kunstner, utdannet ved Kunsthøgskolen her i Oslo og 31 år gammel. Jeg lar meg engasjere. Marthe Sveen Edvardsen kommer til Breidablikk 15. juni. Kom du også! Foto: Sjur Harby






APRIL 2013: Partiet Venstre fostret en gang menn av betydning. En av dem var Georg Stang (1858–1907) eller Hans Georg Jacob Stang som var hans fulle døpenavn. Kvinnesaksforkjemperen Anna Margrethe Stang var hans mor. Om henne skrev dikteren Wilhelm Krag at: «Hun var modig som en Løve ... ikke Georg Stangs Mor for ingenting.» Stang var en kort tid forsvarsminister før unionsoppløsningen, men best kjent er han nok for sin rolle i utbyggingen av den såkalte Glommalinjen, en rekke festninger langs riksgrensen mot Sverige. Til tross for at han var politiker, var Stang en folkehelt og forfatteren Knut Hamsun hadde trolig mange med seg da han i diktet «Til Georg Stang» i 1905 skrev:

Jeg hilser deg dypest av Hjertens grund
paa ældre og yngres vegne.
Vaart Ja hvis du kaller en alvorsstund
skal svare fra Hundrede Egne.

Ditt Ord er saa jævnt og
saa stor din Ro.
En Mand’s med en Vilje av Jern.
Du reiste i Landet den sunkne Tro
et Norge med Nordmænd til vern.

Stang ligger begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo. På graven står en statue av ham utført i bronse av Gustav Lærum. Foto: Sjur Harby.



MARS 2013: Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen hadde neppe forestilt seg at hans imponerende stallbygning fra 1909 en gang skulle være rammen om et hagemarked. Men 4. og 5. mai, når snøen forlengst er borte og løvtrærne grønnes på Eidsvoll Verk, kan du komme å se hvordan det gamle ridehuset, automobilstallen, stallen og vognskjulet fylles med historiske hagemøbler, stauder og sommerblomster, redskap, urter og potter. Arkitekt Finn Knutsen ville nok ha tenkt sitt, men det er ny bruk som gjør vedlikeholdet av slike bygninger mulig. Foto: Ellen Jacobsen/PETRA designkontor.



FEBRUAR 2013: Norske Akevitters Venner besluttet i 2012 å opprette et stipendium på
NOK 100 000 til forskning på norsk mat- og drikkekultur. Bakgrunnen er at det på både private og offentlige hender gjemmer det seg mye arkivmateriale som i liten grad har blitt underkastet vitenskapelige undersøkelser. Men nå skal det altså bli en endring, og kanskje vil sporene etter Dammann & Baltzersen A/S i Kristiania igjen komme frem i lyset etter snart 100 års opphold i en gammel kjeller. Foto: Sjur Harby.

Foto av geiter i Malung, Dalarna

JANUAR 2013: «Å jeg vet en seter, med så mange gjeter!» I Malung, Dalarna, driver Täpp Lars Arnesson fremdeles med geiter. Når våren er på hell og sommeren stunder til tar han dyra med på skogssetra. Det tar noen timer å gå den knappe milen, men for folk i området er det en begivenhet når Lars legger i vei med den vårlige flyttingen. Foto: Sjur Harby.

Foto av kortreist ost fra Søndre Ommang

DESEMBER 2012: «Nordmenn vil ha kortreist mat», het det i avisen Dagens Næringsliv for litt siden. Inneværende år forventes omsetningen å ligge på tre milliarder kroner, noe som er en økning fra året før på nesten syv prosent. I Løten har vi flere produsenter og kommer du innom oss kan du handle smør fra Bekkenga og ost fra Søndre Ommang. Foto: Sjur Harby.

Foto av det gamle salmakerverkstedet på Grinderengsletta i Løten

NOVEMBER 2012: Det gamle salmakerverkstedet på Grinderengsletta i Løten er en liten, enkel bygning i en etasje med loft. Siden det ble bygget i 1920-årene har det vært brukt til både  bolig, bryggerhus og salmakerverksted. I dag står det tomt og vitner om en annen tid og andre villkår. Nå vil eieren sette huset i stand og en en tilstandsvurdering utført av antikvarisk håndverker Sveinung Sletten konkluderer med at bygningen er i overraskende god tilstand. Foto: Sjur Harby.  

Fotoet viser glass med Olof Viktors plommetomatmarmelade.

OKTOBER 2012: «Til konservering må frukten være så frisk og nyplukket som mulig, ikke overmoden, og den må være plukket i tørt vær. Dette og absolutt renslighet er betingelsen for et heldig resultat», skrev Henriette Schønberg Erken i sin innledning om sylting av frukt og bær. Nå er innholdsrike husholdningskjellere igjen på moten, samtidig som hjemmelaget saft, gele og syltetøy koster svimlende summer på markeder og spesialforretninger, som her hos Olof Victors i Skåne. Foto: Sjur Harby.  

Fotoet viser smed i arbeid i essen.

SEPTEMBER 2012: Smeden er en sjelden mann i våre dager. Men en gang fantes han på hver gård. Det var grovsmeder, finsmeder og kunstsmeder. Til de siste hører denne mannen som smir opp igjen en av vindfløyene fra Åker gård ved Hamar. Originalen er fra 1752 og bærer initialene til den daværende eieren, Peder von Todderud. Kopien er utført på samme måte og vil snart erstatte den slitne originalen på det ene av stabburene. Foto: Sjur Harby.  

Fotografiet viser detalj av listverket i salen på Bøndernes Hus i Løten.

AUGUST 2012: «Han var nok som kunstnere flest, svært opptatt av sitt eget, og mer opptatt av sin kunst enn noe annet. Litt av primadonnaen hadde han i sitt vesen, så sikker på seg selv og så vant han var til å bli midtpunktet med sitt sprudlende vittige og underholdende vesen», skriver Hilmar Bakken (1952)om kunstneren Gerhard Munthe eller Gerhard Peter Franz Wilhelm Munthe som var hans fulle døpenavn (1849–1929). Kjent er maleren for sine illustrasjoner til Snorres kongesagaer, sitt landskapsmaleri og sin dekorative kunst. Det var også ham som innførte begrepet «det norske fargeinstinkt». Etter Munthes oppfatning var den norske fargelæren kjennetegnet ved noen enkle og sterke farger som tydelig lot seg skille fra andre land, ikke minst Sverige og Danmark. Ideen baserte han på det han hadde sett under sine reiser gjennom de sørnorske innlandsbygder, ikke minst Hallingdal og Eggedal. Fargelæren fikk en viss innflytelse over arkitekter som Magnus Poulsson (1881–1958) og Arnstein Arneberg (1882–1961). Men også funkisarkitekten Finn Poppe (1908–1993) på Hamar lot seg begeistre og da han i 1930-årene innredet salen på Bøndernes Hus i Løten var det Munthes fargelære som ble fulgt. Foto: Sjur Harby.

Foto fra Astruptunet på Jølster.

JULI 2012: «Hjemstedet», skriver den tyske forfatteren Siegfried Lenz, «det er for meg ikke bare det stedet der de døde ligger; det er det stedet der en kjenner seg trygg på så mange vis, trygg i sproget, trygg i kjenslene sine, ja, selv når en tier stille. Og det er det stedet hvor en blir kjent igjen; og det er vel noe alle ønsker seg før eller siden; å bli kjent igjen, det vil si tatt imot, omsluttet…». Å være turist der du bor er spennende. Snakk med mennesker du ikke kjenner, ta en omvei eller gå på museum. Norske museer hadde i 2010 mer enn10,5 millioner besøkende, men fortjener mange flere. Her fra Astruptunet på Sandalsstrand i Jølster. Foto: Sjur Harby.

Foto av skuffen i forretningen til Midttømme på Gamle Hovin.

JUNI 2012: En gang var det et yrende liv i forretningen til Midttømme på Gamle Hovin i Melhus. Det var bakeri i kjelleren, kolonial og manufaktur i etasjene over. Men så tok tiden en ny retning, trafikken stilnet av og Midttømme ble liggende utenfor allfarvei. En dag ble døren lukket, men i hyller og skuffer ble vitnene om en annen tid liggende igjen som tause vitner. Helt til Foreninga Gamle Hovin kjøpte den gamle forretningseiendommen i 2001. Nå er butikkdøren igjen åpen hos Midttømme. Ikke hver dag, men når tid og anledning byr seg. Og i skuffene er alt som før. Foto: Sjur Harby.



MAI 2012: Det var ikke uten grunn at kraftledninger i norsk natur ble ett av mellomkrigstidens populære postkortmotiver. Det finnes talløse beretninger om den første kvelden da lyspæren erstattet parafinlamper og stearinlys i norske hjem. I farvannet fulgte elektriske komfyrer, krølltenger, vaskemaskiner og stråleovner. Elektrisiteten revolusjonerte Norge, førte husarbeidet inn i en ny æra og forvandlet husmødrene til en høyt verdsatt yrkeskategori med egne poster i nasjonalregnskapet. Men det gjaldt å spare. «Sus og dus gir tomme krus», het det hos kokebokforfatterinnen Mina Thiis. Derfor ble lampen hengt slik at den gjorde nytte for seg i flere rom, slik som her i gamlebygningen på gården Indset i Elverum. Foto: Sjur Harby.


APRIL 2012: Den gamle lystgården Orød eller Oreid utenfor Halden har vært en gjenganger i Breidablikk. Lenge så det ut til at det sjeldent fine empireanlegget skulle gå dukken i eiendomspekulasjon og hærverk. Men nylig ble bygningsmassen med 40 mål tomt overtatt av nye eiere som vil sette anlegget i stand. Håndverkere er allerede i gang med å sikre husene og etterhvert vil også hagen bli restaurert til glede for allmennheten. Fotografiet viser et gammelt gårdskart hvor hagen og dens singelganger er presist gjengitt. Foto: Sjur Harby.

MARS 2012: Riksantikvar Harry Fett ble en representant for den nye tid da han tiltrådte embetet i 1913. Til hans talsmenn hørte etter hvert landets og Nordens fremste kulturhistorikere, antikvarer, industrifolk, skipsredere, politikere, kongelige og kulturpersonligheter. Folk som regelmessig, til tider flere ganger i uken, benket seg rundt spisebordet i hallen på Christinedal, hans hjem på Bryn ved Oslo. Middagene var velregisserte og gjestelisten ble satt sammen etter interessefelt slik at kunstinteresserte bedriftseiere og finansfolk ble presentert for våre fremste kunstnere og arkitekter. På denne måten kom Fett til å prege ikke bare enkeltpersoner, men en hel samtid, og han skaffet unge evnerike kunstnere hardt tiltrengte kunder og oppdrag. Foto: Sjur Harby.

Foto av forretningsinngangen til Industrigata 40 på Majorstua i Oslo

FEBRUAR 2012: Industrigata 40 på Majorstua i Oslo ble oppført som hybelbygg i 1934. Bak den elegante funkisgården sto arkitektene Otto Juell og Otto Scheen. Med sine åtte etasjer utgjør den et markant og kontinentalt innslag i en travel bygate, ikke minst på grunn av den elegante forretningsinngangen på hjørnet i første etasje. Men nå vil eiendomskongen Olav Thon fjerne det opprinnelige innganspartiet under dekke av hensynet til universell utforming. Bygningen er vurdert til å ha «regional verdi» og ble derfor regulert til spesialområde bevaring i 2007. Tross Byantikvarens protester valgte riksantikvar Jørn Holme ikke å påklage Plan- og bygningsetatens dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Foto: Sjur Harby.



JANUAR 2012: Den første norske strikkersken vi kjenner navnet på, var Lisbeth Pedersdatter i Stavanger. Året var 1634 og Lisbeth var anklaget for å stelle med trolldom. Men håndverket har lange aner og strikking var en kjent teknikk over hele Europa allerede i middelalderen. Det eldste strikkeplagget vi har dokumentert her hjemme, stammer fra en arkeologisk undersøkelse ved den såkalte Finnegården på Tyskebryggen i Bergen. Dateringen tyder på at plagget ble kastet en gang mellom 1476 og 1525. Månedens bilde viser et eksempel på kontstrikk som, ifølge forfatteren Ruth Gullbekk Bolstad, trolig har sin opprinnelse i Finland. Kontstrikk er inspirert av neverfletting og gjør plaggene elastiske og behagelige å ha på seg. Foto: Sjur Harby.

Detalj av mural i Bøndernes Hus på Løten.

DESEMBER 2011: Det var monumentalmaleriet på salen i 2. etasje som berget Bøndernes Hus i Løten fra riving. Da bygningen sto ferdig i 1935 ble det bestemt at maleren Paul Lillo-Stenberg (1893-1981) fra Oslo skulle dekorere hele bakveggen. Lillo-Stenberg kvitterte med et bunadskledd følge som danser over furomoene ved Rokosjøen. Senere ble bildet stemoderlig behandlet. En utvidelse av døråpningen i 1980-årene fjernet spillemannen og mesteparten ble deretter skjult bak panel. Så gikk bildet  i glemmeboken inntil rivningsarbeidene avdekket det i 2006. Nå legger konservator Gunn Løken siste hånd på restaureringen og snart kan vi igjen danse på Bøndernes Hus. Foto: Sjur Harby.

Foto av Odd Kåre Haugøy, som kikker frem i åpning i tørrmur.

NOVEMBER 2011: Oppe i lia bak Vågå Hotell i Oppland klorer det fredete gårdsanlegget Haugøy seg fast. Tunet omfatter åtte bygninger fra 1600- og 1700-tallet og ser idyllisk ut med sine solbrente tømmervegger og staute fjøsmurer. På avstand, vel å merke. For jorden ble ekspropriert av kommunen i 1960-årene, dyrene ble sendt vekk og i dag står bygningene til nedfalls. Visst er dagens eier, Odd Kåre Haugøy, heldig. Torsdag 24. november møter du ham i Breidablikk. Foto: Sjur Harby.

Meninportens 1200 steinplater minnes de 60 000 som aldri fikk noen egen grav. Foto: Sjur Harby.
OKTOBER 2011: Inntil utbruddet av 1. verdenskrig var Ypres eller Ieper en heller søvnig by i Belgia. Kjent var den for sitt historiske sentrum med den gotiske kledehallen fra siste halvdel av 1200-tallet. Fire års kamphandlinger utraderte byen og etterlot millioner av soldater på slagmarkene her. Vestfronten er senere gått inn i historien som den verste av alle kriger. Tapene var uhyrlige og britene alene mistet mer enn en million mann på slettene utenfor byen. Mange av dem ble aldri funnet. Etter krigen, i 1919 uttalte Winston Churchill at: «I should like to aquire the whole of ruins of Ypres ... a more sacred place for the British race does not exist in the world». Slik gikk det ikke, men Meninportens 1200 steinplater minnes de 60 000 som aldri fikk noen egen grav. Foto: Sjur Harby.

Villa Fridheim.

SEPTEMBER 2011: Det er noe vemodig over festen som er over. Innrammet av noen trær fra en gammel hage ligger Villa Fridheim ved Strømmen fremdeles der som et minne over tider og gleder som er borte. For hva var vel bedre enn å ta seg en pjolter på verandaen når sensommerkvelden senket seg over åsene og de siste solstrålene streifet tretoppene. Foto: Sjur Harby.

Takdekorasjon utført av Karlstadmaleren Erik Jonaeus i Gräsmark kirke, Värmlands län.

AUGUST 2011: «Se, det fik Fanden fordi han var dum, og ikke beregned sit Publikum». Takdekorasjon utført av Karlstadmaleren Erik Jonaeus i Gräsmark kirke, Värmlands län. Foto: Sjur Harby.

Lagsild fra Mjøsa.

JULI 2011: I uminnelige tider har lagsildfisket dominert økonomi og kosthold langs Mjøsa. Blant innsjøens 20 fiskeslag er det kanskje silda som har betydd mest opp gjennom århundrene. Gårdene hadde fiskerettigheter og yrkesfiskere var det en gang mange av. I Hamarkrøniken heter det at: «Item alle Hammers Bys Fiskere de boede ved Sjøen som strekkede sig fra Hagebek og ut til Aspeholmen, Gaard hos Gaard, der havde de deres Handel og Besked. Item Fisketorvet som den brede Fiskesten endnu ligger, did skulle alle Byens Fiskere føre de levendes Fiske at selge, men de som vare døde skulde de selver beholde.» Foto: Sjur Harby.

Foto fra Røhnegården i Hamar

JUNI 2011: Hvem skulle tro at noen ville satse penger på Røhnegården i Hamar. Med røtter ned i byens barndom, har bakgården i sentrum overlevd både riveglede, bybranner og hardhendt modernisering. Nå er anlegget kommet på fornuftige hender og antikvarisk håndverker Marius Kalseth er i gang med sikringsarbeidene. Foto: Sjur Harby.

Foto fra Rokoberget, Løten, en dag i mai - snøen har laget et tynt, hvitt teppe ...

MAI 2011: Det er når du minst venter det at overraskelsen kommer. Tirsdag 3. mai la seg som et hvitt dekke over et blomstrende kulturlandskap i Rokoberget, Løten. Våren er full av luner. I kulturminnevernet så vel som i virkeligheten ... Foto: Sjur Harby.

Foto av grunneier Morten Nordstad og antikvarisk håndverker Sveinung Sletten.

APRIL 2011: Uff da! Grunneier Morten Nordstad (til venstre) og antikvarisk håndverker Sveinung Sletten har nettopp oppdaget et solid angrep av stokkmaur bak panelet. Våningshuset på Søndre Bekken i Stange har stått ubebodd i mange, mange år, men skal nå rehabiliteres etter antikvariske prinsipper. Men først må maurene fjernes. Foto: Sjur Harby.

Skredderstua i Stange Vestbygd.

MARS 2011: Strandsitteren var en husmann uten jord på festet tomt. Skredderstua, som denne plassen kalles, ligger i Stange Vestbygd på Hedemarken og skal snart gå en ny vår i møte. Ikke bare vil den gamle syrinen grønnes på nytt. Også huset selv står foran en nennsom oppgradering. Vern gjennom bruk bevarer verdier. Foto: Sjur Harby.

Foto av Villa Riise på Hamar.

FEBRUAR 2011: Slik skal det se ut. Villa Riise på Hamar ble fredet av Riksantikvaren i 1992. Huset ligger karakteristisk til med utsyn over Mjøsa, bare et steinkast unna middelalderkaupangen. Lys, luft og utsyn kjennetegner anlegget som fremdeles har sin gressplen, fjellhage og tennisbane intakt. I likhet med Villa Dammann på Vindern i Oslo, er Villa Riise tegnet av arkitektene Aasland og Korsmo. Anlegget sto ferdig i 1935. Foto: Sjur Harby.



JANUAR 2011: Vevlen i Idd i Halden raser snart sammen. Saken har ligget på kulturminneforvaltningens bord i mer enn 25 år. Det har ikke skjedd noe siden Riksantikvaren i 1984 bevilget 25 000 kroner til en midlertidig omtekking av taket med takplater. «Vi har ikke klart å finne en løsning», uttalte fylkeskonservator Anne-Sophie Hygen til Halden Arbeiderblad for et år siden og fortsatte: «Det er en vanskelig sak fordi det dreier seg om store beløp. Dersom det kommer bevilgninger fra kulturelt hold, må det skaffes en egenandel på 75 prosent av kostnadene. Og det er en for stor byrde å legge på eieren. Det ser mørkt ut. Men nå må vi bare sette ned foten og avgjøre om Vevlen skal være med videre eller ansees som tapt.» Det var rene ord for pengene, men fikk det noen konsekvenser? Et av landets fineste lystgårdsanlegg er snart en saga blott. Foto: Sjur Harby.

Foto av villa Dammann utvendig og innvendig

DESEMBER 2010: «– Nei, den går ikke, sa arkitektene, – når vi først er så snilde at vi bygger et så fint hus til Dem, så får de sannelig se å skaffe Dem noen nye møbler. – Ja, men jeg har hatt disse møblene i femti år, det er arvestykker, jeg kan da ikke…. – Visst kan De, bare se å få det ut jo før jo heller». Og slik ble det. I alle fall på bildene som ble trykket i magasinet Oslo Illustrerte i mars 1933. Foto: Privat.

Utsikt fra funkisvilla i Oslo

NOVEMBER 2010: Det var i 1932 at grosserer Axel Dammann og frue kunne flytte inn i en hovedstadens mest moderne villaer. Nederst i Havna Allé, på pynten ut mot byen, ble anlegget reist i pusset tegstein og betong. Fargene var oppsiktsvekkende og formen omdiskutert. Likevel, det var en drøm av et hus. Sentralvarme i alle værelser, varmt og kaldt vann i kranene, et moderne kjøkken, en uanstendig takhøyde i stuen, eikeparkett, vid utsikt gjennom strategisk plasserte vinduer og en planløsning som ned til minste detalj fanget lysets veksling gjennom døgnet. Arkitektene het Arne Korsmo og Sverre Aasland. Senere er huset og dets hage fredet etter kulturminneloven som et av funksjonalismens hovedverker i Norge, og respektfullt restaurert av nåværende eier. Men ingen ting er hellig, og nå truer byggeplaner i nabolaget selve anleggets idé. Der hvor rosepergolaen i dag strekker seg nedover mot lys, luft og utsyn, vil nye boliger om kort tid stenge utsikten inne. I kulturminnevernet kjenner ingen dagen før solen er gått ned. Foto: Sjur Harby.

Foto av gammelt, værbitt vindu
OKTOBER 2010: Visst kan det mang en gang se håpløst ut å reparere et gammelt vindu. Men tenk deg alternativet: Et feiende flott, nytt sprossevindu på en fasade der alt annet er skakt, slitt og gammelt. Ta derfor vinduet ut, kontakt en fagmann og gi vinduet den behandling det fortjener. I lengden er det god økonomi, det blir vakkert å se på og du har slått et slag for kulturarven der du bor. Foto: Sjur Harby.

Foto av høst i Prestegårdslåna

SEPTEMBER 2010: Høsten er her med klare dager og gule blader, men i Melhus er våren allerede høyst nærværende. Prestegårdshagen skal i 2011 tilbakeføres med alle sine trær, nyttevekster og lysthus. Torsdag 28. oktober arrangerer Breidablikk seminar med utgangspunkt i restaureringsplanene her. Gamle hager går en ny vår i møte. Over hele landet. Foto: Sjur Harby.

Detaljfoto av gammelt elektrisk anlegg; ledning og keramiske plugger.
AUGUST 2010: Elektrisiteten revolusjonerte den norske hverdagen. Til å begynne med ble den posjonert ut like nøysomt som parafinen, men etterhvert strakk ledningene seg fra rom til rom, fra hus til hus over hele Norge. Her og der møter vi fremdeles pionerene, ofte i hus som nå er gått ut av bruk. Foto: Sjur Harby.

Foto av takmaleri på Sælid Gård.

JULI 2010: Kunstnerens navn er ukjent, men malerikonservator Jon Brænne fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning falt i staver da han ble presentert for takdekorasjonene i «kongerommet» på Sælid gård ved Hamar. – Du skal reise svært langt for finne noe tilsvarende, sa han. Hedemarkens gårder rommer mange skatter. Å forvalte dem er et felles ansvar. Foto: Sjur Harby.

Tak
JUNI 2010: Hvem hadde vel trodd at buret ved prestegårdslåna i Melhus, Sør-Trøndelag, noen gang skulle stå oppreist igjen? Etter 50 år på lager, startet gjenreisingsarbeidet nå i vår. Kanskje er det lyse flistaket du først legger merke til. I løpet av vinteren vil det gråne og om ett års tid skinner det som sølv i vårsola. Foto: Sjur Harby.

Henriette Schønberg Erkens barnebarn trimmer epletrær
MAI 2010: Plantearven rommer så mye. På Dystingbo i Vang ved Hamar finner vi fremdeles Henriette Schønberg Erkens eplehage. Til tross for sine 100 år gir trærne fremdeles godt med frukt. Et sikkert vårtegn er det at Edvard Erken, den store kokebokforfatterinnens barnebarn, finner frem saksen å trimmer de gamle trærne. Kulturarven har så mange ansikter. Edvard Erken og hans hage er et av dem. Foto: Sjur Harby.

Foto av vindu med gammel rullegardin
APRIL 2010: Visst kan det være hardt å stenge en etterlengtet vårsol ute, men den tærer hardt på gamle møbler, tapeter og skjøre gardiner. Når galt først skal være, kan en i alle fall gjøre det beste ut av det. Skal vi ønske den gamle rullegardinen velkommen tilbake? Foto: Sjur Harby.

Foto av figurinen omtalt i billedteksten
MARS 2010: Antikviteters veier er uransakelige. Denne oppsatsen fra 1700-årenes siste halvdel viser Venus som rir på havets bølger. Trolig er den del av et større sett og må en gang ha høstet atskillig beundrende blikk fra fornemme middagsgjester. Fra fabrikken Capo de Monte i Napoli har den vandret nordover, og tross den lange reisen, er den fremdeles nesten uskadet. Foto: Sjur Harby.

Foto av Hurdals-rosen.

FEBRUAR 2010: Livet består av tilfeldigheter og historien om Hurdalsrosen er ikke noe unntak. Til Norge skal den ha kommet med en prestesønn fra Hurdal, derav navnet, en gang i 1800-årene. Den rike blomstringen og dens nøysomme krav til opphold gjorde den straks populær. Fra Hurdal spredte den segt i alle himmelretninger og underveis fikk den nye navn. Derfor kan du treffe på den som Nannestadrose, Moelvrose eller Prestegårdsrose. Men dens døpenavn er hentet fra Syd-Tyskland, der den går under navnet «Giessenrose». Hurdalsrosen kler gamle hus og når den blomstrer i siste halvdel av juni kan du kjenne en svak duft som leker gjennom hagen ved solnedgang. Foto: Sjur Harby.

Foto av punsjdrikkekar av Knut Smith - laget i 1758.

JANUAR 2010: Punsj var en gang en selvfølgelig del av det norske selskapslivet. Boller, kopper og øser var statusgjenstander det var verdt å merke seg. Bildet viser en punsjeøse i sølv fra siste halvdel av 1700-årene. Knud Smith, virksom som sølvsmed i Christiana fra 1758, er mannen bak dette mesterstykket, som er laget i sølv og kokosnøtt. Foto: Sjur Harby.



DESEMBER 2009: Den opprinnelige stavkirken på Kolbrandstadgrenda, Hølonda i Melhus kommune, ble revet i 1681. Den 2. januar 2000 ble en kopi av Holtålen stavkirke innviet samme sted. Kirkebygget er reist av bygdas folk på dugnad. Den opprinnelige kirken ble trolig reist på 1100–1200-tallet. Foto: Sjur Harby.

Vakkert forfall

NOVEMBER 2009: Vinteren er kommet til Liaset i Buskerud. Det gamle fjøset på setervollen har stått tomt i snart 50 år og er i ferd med å sige sammen. Også forfall kan være vakkert. Foto: Sjur Harby. 

Til stor glede for Sørkedalens innbyggere

OKTOBER 2009: En gang fantes de over hele landet. Landhandleriene hadde mye, og kunne skaffe alt. Så kom etterkrigstiden med sine selvbetjente dagligvareforretninger, sine snarkjøp og nærkjøp, inntil noen få kjøpmenn delte landet mellom seg. Men en ny trend er på veg. Landhandleren og kjøpmannen på hjørnet kommer tilbake i ny tapning. Ferske varer, godt utvalg, hyggelig betjening og varekunnskap er nøkkelordene. I Sørkedalen nordvest for Oslo har de 600 innbyggerne fått en ny nærbutikk. De fleste av dem gjør alle sine matinnkjøp her. Det utveksles nytt, det drikkes en kopp kaffe. En hverdagslig handel har fått tilbake et skjær av glede. Foto: Sjur Harby.

Hva gjør en by?

SEPTEMBER 09 | HVA ER DET SOM GJØR EN BY? Jeg tok fotoapparatet og gikk rundt kvartalet på Majorstua i Oslo. Bydelen vokste langsomt frem i perioden 1850–1940, men først i 2005 var de siste blokkene på Marienlyst kommet på plass.

Midt på dagen er dette en bydel med mye fremmedparkering, lite trafikk og stort sett eldre mennesker og barn på fortauene. Likevel er det liv og variasjon i gatebildet. Vi har velstelte forhager, frodige balkonger og fasader som løpende holdes ved like. Likevel: Det er et tankekors at de vinduene som var nye da jeg kom til Oslo i 1984 i dag skiftes ut med en ny generasjon. De opprinnelige vinduene hadde holdt i 60 år og hadde fremdeles vært husets pryd om noen hadde prioritert vedlikehold fremfor utskiftning den gangen.

På hjørnet holder vår lokale kjøpmann til. Det er en mann- og konebutikk som heter Lille Lam. De kom til Norge som båtflyktninger og hadde butikk i Damstredet før de kom hit. Mer enn 3000 vareslag har Lille Lam på sine knappe 40 kvadratmeter. Gamle mennesker i gårdene rundt kan ringe ned å få varene levert på døren. At hallomenn og –damer i NRK ser så eplekjekke ut, skyldes at frukten kommer fra Lille Lam.

Det er livet selv som skaper en by. Lille Lam, balkongene, forhagene og de rehabiliterte takene på boligkomplekset Jessenløkken er alle elementer som gjør at mennesker bor her hele livet. Det var i disse gatene at Lars Saabye Christensen la handlingen til romanen Halvbroren. Det var utenfor mine vinduer at Sigrid Undset som barn vandret over Blindernjordene på veg hjem til Lyder Sagens gate.

Hamar kommune har nylig lagt ut sin kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer på høring. Nå har du muligheten til å fortelle politikerne at du vil bo i en by.

Foto: Sjur Harby.





AUGUST 09 | BØDAL SKOLE; GRENDESKOLE PÅ FLYTTEFOT: Det hadde ikke vært lys i vinduene på Bødal skole siden den siste eleven forlot pulten i 1968. Siden har den vært brukt til lager, inntil Arnfinn Aasen og Tone Harr Lind kjøpte den for nedrivining og flytting tidligere i år. Den siste lørdagen i juni ble det invitert til avskjedsfest. Klasserommene var ryddet og langbordet var satt frem for gamle elever og nye venner. Fra Bødal skal bygningen flyttes til Follebu i Gausdal for å gjøre nytte som bolig. Ny bruk av gammel bygningsmasse gjør kulturarven levende. Foto: Sjur Harby.

Hageprakt

La humla suse

JULI 09 | DE GAMLE HAGER: Nutidsmennesker vil leve fritt og usjenert i sin hage. Solen skal komme uhindret til», heter det i Vår tids hage fra 1939. Idealet var åpne plener, noen skyggefulle trær, en skjermet sitteplass og helle- eller grusganger nær huset. «Selv om hagen i mange tilfelle utenfra ser ut som en idyll, er den ofte i virkeligeheten en slagmark», slo boken fast om romantikkens grønne lunger.

Siden mellomkrigstiden har landskapsarkitekter og gartnere drevet en intens kampanje mot grusganger og lysthus. Våre forfedres hager ble stemplet som overfylte, arbeidskrevende, hemmende på all livsutfoldelse og bare til å se på. Men her og der er gamle idyller fremdeles bevart, slik som på Øvre Nordby i Hernes.

Interessen for tidligere tiders sommerstemninger er på fremmarsj og gårdbrukerne Gyda Lømo Fjeld og Arne Fjeld luker tålmodig blomsterbedene som tidligere generasjoner har anlagt. Sveinung Sletten er museumshåndverker ved Glomdalsmuseet og forstår alt Gyda sier om å kikke opp i løvkronene mens en lar humla suse noen øyeblikk.

Er du så heldig å eie en gammel hage, skal du gå varsomt frem. Følg den gjennom et år før du gjør større inngrep.

Foto: Sjur Harby.



JUNI 09: Bekjempelse av tuberkulose var gjennom hele 1900-tallet en prioritert sak i Norge og på det meste hadde Norge 6000 sengeplasser for denne kategorien av pasienter.

Rundt 1900 var hvert femte dødsfall i Norge forårsaket av tuberkulose. Rundt 60 prosent av de døde var under 30 år. Det fantes knapt en familie som ikke var rammet. De vanligste symptomene på lungetuberkulose var hoste, blodspytt, avmagring og nattesvette.

På Elverum ligger fremdeles det gamle Epidemisykehuset på Sandbakken bevart. Det lille anlegget ble reist i 1891 som fylkets første lokalsykehus og var øremerket behandling av tuberkulosepasienter. I dag ligger bygningene nedgrodd og forlatt, men om ikke lenge starter kommunen rehabiliteringsarbeider her. Anlegget er regulert til spesialområde bevaring og skal brukes til bofellesskap for psykiatriske pasienter.

Epidemisykehuset i Elverum representerer et viktig stykke sosialhistorie i Norge. Til tross for mer enn 100 års kamp mot sykdommen registreres det årlig om lag 300 nye tilfeller av tuberkulose.

Foto: Sjur Harby.

En mur til begjær – en mur til besvær

MAI 09: Tid for steingjerde. Det kan se kaotisk ut når arbeidslaget rykker inn for å restaurere en gammel steingard. Disse bildene er fra Bremsnes på Averøy i Møre og Romsdal der mureren og ingeniøren Espen Mathinsen hadde kurs i tørrmuring nå i april. Det som før var allmenn-kunnskap forvaltes nå av noen få. (Restaureringen finaniseres av verdiskapingsprojektet for kulturminner Bud–Kristiansund og var første etappe i å få skikk på murene rundt gård og kirke på Bremsnes. Vil du vite mer om tørrmuring kan du kontakte Kulturlandskapssenteret i Telemark som arrangerer kurs i tørrmuring 28.–30. mai.) Foto: Sjur Harby.

Dørvrideren fra Bøndenes Hus

APRIL 09: PORTRETTFOTO: Vi kan takke Torill Løvstad for at Bøndenes Hus gjør Løten kjent over hele Norge. EN DØRVRIDER TIL BEGJÆR: I 2005 skulle Bøndenes Hus i Løten, Hedmark, rives. I dag er bygningen på det nærmeste innflytningsklar for nye leieboere. Det som bare var noe gammelt rask, er i dag blitt et pulserende sentrum for samfunnets byggende krefter.  Fortellerkvelden i midten av mars viser at vinden har snudd. Arrangementet ble så godt besøkt at folk måtte avvises i døra. Blant bygningens mange kvaliteter er også dørvriderne i sandstøpt messing. Disse representerer et stykke norsk design av ypperste klasse. Firmaet Molo Bygningsvernartikler AS lånte et eksemplar for kopiering. Dørvrideren er nå satt i produksjon er  igjen tilgjengelig i handelen. Bøndenes Hus er kulturarv i praksis. Foto: Sjur Harby.

Melkestasjonen i Spydeberg

MARS 2009: I 1915 sto den nye melkestasjonen klar i Spydeberg. Bak byggingen sto Spydeberg Landbrukslag og hensikten var å samle opp melk fra bøndene som skulle sendes videre med jernbanen. Allerede det første driftsåret ble det innveid 1.883.000 liter melk. I 1961 var det slutt og siden 1997 har bygningen stått tom. Forfallet ser dramatisk ut, men lar seg ennå reparere. Gode krefter i Spydeberg vil vekke den gamle melkestasjonen til live igjen, og arbeidet er i gang for å gi den en ny funksjon. Foto: Sjur Harby.

Inngangen til den gamle jernbanekafeen på Hamar

FEBRUAR 2009: Hvem skulle tro at landets vakreste jernbanerestaurant befinner seg bak denne døren. Hamar, jernbanebyen fremfor noen, kunne i årtider tilby sine gjester noe varmt å drikke eller middagsservering i et staselig lokale dekorert av teatermaler Jens Wang. Det var et pust av den store verden og et ly mot kulden fra Mjøsa. Men så var det slutt. I likhet med juletreet, de frodige blomsterbedene, billettluken og følelsen av å komme hjem, ble serveringen innhentet av fremskrittet. Foto: Sjur Harby.



JANUAR 2009: Januarkulden henger godt i veggene på husmannsplassen Vestre Lundsbakken i Stange Vestbygd. Til nå har bolighuset vært benyttet som feriebolig, mens driftsbygningen er rast sammen. Rundt om i landet finnes mange slike plasser. Med enkle grep kan slike hus vekkes til live og bli til noens «smultronställe». Foto: Sjur Harby.



DESEMBER 2008: Dekorgleden preger våre gamle kirker. I Nicolaykirken på Granavollen i Oppland titter denne karen ut mellom akantusbladene på døpefonten fra 1728. Foto: Sjur Harby.



NOVEMBER 2008: Hverdagens kulturminner er tema for Kulturminneåret i 2009. Denne uthusdøra finnes fremdeles i Stange Vestbygd og bærer preg av mange års bruk. Slitasje forteller også en historie. Foto: Sjur Harby.