AquaVIT 1-2017:
Én av verdens beste barer
AquaVIT 1-2017:
Sin fars datter
KULTURARVEN 78:
Endelig hjemme
AquaVIT 4-2016:
Jul i gamle dager
AquaVIT 4-2016:
Tre kopper kaffe og en prat
AquaVIT 4-2016:
Presidentskifte
AquaVIT 3-2016:
Thams på flaske
KULTURARVEN 77:
Hvorfor husflid?
NATIONEN 030816:
Av sommerens lesning
NATIONEN 29.08.16:
Conny Juell
NATIONEN 07.06.16:
Rødskolen på Melbu
KULTURARVEN 76:
En feilslått kulturminnepolitikk?
NATIONEN 27.04.16:
Husflidslagets viktigste rolle
NATIONEN 150316:
Hvem skal forsvare Norge?
KULTURARVEN 75-2015:
«Har De nogen gang været på Vollan i Kvikne?»
KULTURARVEN 75-2015:
En ganske alminnelig butikk?
NATIONEN 09.03.16:
Gjer heimen din fager
AQUAVIT 1-2016:
Karve
NATIONEN 10.02.16:
Har husene sjel?
AQUAVIT 4-2015:
Tilbake til røttene
AQUAVIT 4-2015:
Til bords med Trond Åm
KULTURARVEN 74:
Røster i ørkenen
NATIONEN 081215:
«Sjå ikkje til Kongsberg»
KULTURARVEN 73-2015:
Den kildalske lekestue
KULTURARVEN 73-2015:
Kunsten å bevege sinnene
NATIONEN 26.08.15:
Dette er Løten
NATIONEN 19.08.15:
Kjære ...
NATIONEN 22.07.15:
Stenger etter 141 år
KULTURARVEN 72-2015:
En motstemme nær makten
KULTURARVEN 72-2015:
Reisetips for murmestre
KULTURARVEN 72-2015:
Det gror på Ringve
NATIONEN 06.05.15:
Når glassfiber erstatter tre
NATIONEN 08.04.15:
Kulturarven i kroner og øre
KULTURARVEN 71-2015:
Ta vare på hagemøblene
KULTURARVEN 71-2015:
Tiden er en fugl i min hage
KULTURARVEN 71-2015:
Riktig valg til feil tidspunkt
NATIONEN 04.03.15:
Smuler er også brød
NATIONEN 10.02.15:
Y-blokka
NATIONEN 28.01.15:
Ærens mark
NATIONEN 09.12.14:
Utgaatt av Bergens off. bibliotek
KULTURARVEN 70-2014:
Platesamleren
KULTURARVEN 70-2014:
Moro mens det står på,
borte når det er slutt

KULTURARVEN 70-2014:
Fan siden 1990-tallet
AQUAVIT 4-2014:
Bareksten
AQUAVIT 3 fra 2009:
Gjensyn: En dram i ruskevær
NATIONEN 22.10.14:
Svartlamoen
AQUAVIT 3-2014:
Du skal ikke lystre
NATIONEN 01.10.14:
Mønsterbruk?
NATIONEN 26.08.14:
Den evige natt
NATIONEN 28.07.14:
En gullgrube for husmødre
NATIONEN 03.07.14:
Rødhette og ulven
NATIONEN 24.04.14:
En annen historie?
NATIONEN 27.03.14:
Europas kuleste konsept
NATIONEN 03.03.14:
Historie i ruiner
KULTURARVEN 26 fra 2004:
Gjensyn: Filledokka hennes Borghild
NATIONEN 18.01.14:
Fredning under press
NATIONEN 12.12.13:
Gammeldags julestemning
NORSKE HJEM 6-2013:
En verden av i går?
NATIONEN 18.11.13:
En forestilling om mor
NATIONEN 23.10.13:
Cruising på Ekeberg
NORSKE HJEM 5-2013:
TIKK TAKK
NATIONEN 10.09.13:
Fredag 22. februar 1929
NORSKE HJEM 4-2013:
Glem ikke Statsarkivet!
NATIONEN 22.08.13:
En fryd for øyet ...
NORSKE HJEM 4-2013:
Kan det fikses?
NATIONEN 19.07.13:
Den blonde Kristus
NORSKE HJEM 3-2013:
Fra Munch til Slettemark
NATIONEN 04.07.13:
Riving utsettes på Utøya
NATIONEN 27.05.13:
Drøbak - et museum?
NATIONEN 22.04.13:
«Værdens deiligste gate»
NATIONEN 19.03.13:
Norsk ull er norsk gull?
NORSKE HJEM 2-2013:
En gave til Oslo by?
NATIONEN 13.03.13:
Farvel til våpnene
NATIONEN 01.03.13:
Løten Nærstasjon
NATIONEN 29.01.13:
Ekebergskogens skjebne
NORSKE HJEM 1-2013:
Drømmen om England
NATIONEN 31.12.12:
Mannens overgangsalder
NATIONEN 30.11.12:
Zulu betyr himmel
NATIONEN 19.11.12:
Vakre ord spekker ingen rype
NATIONEN 06.11.12:
Første, andre, tredje gang
GHHI 6-2012:
Utøya
NATIONEN 16.10.12:
Norsk kulturminnefond
GHHI 5-2012:
Hemmeligheten
KULTURARVEN 61-2012:
Skolekjøkkenet
NATIONEN 12.09.12:
På rett spor
NATIONEN 23.08:
Ingen planer, Solhjell?
NATIONEN 15.07.12:
Hun som lot stigen stå
GHHI 4-2012:
Byråkratenes katedral
NATIONEN 12.07.12:
Opprør mot riksantikvaren
NATIONEN 22.05.12:
Hva er det med Norge?
GHHI 3-2012:
Kanskje på norsktoppen?
VÅRT LAND 07.05.12:
Alt for Norge
NATIONEN 23.03.12:
Norske mødre
GHHI 2-2012:
En klype salt
NATIONEN 03.05.12:
Jonas Lies barndomshjem
NATIONEN 27.01.12:
Nei til Slottsmuseum
NATIONEN 03.01.2012:
Regjeringskvartalet
GHHI 1-2012:
Tidløse butikker
GHHI 1-2012:
Hjemme hos Harry Fett
GAMLE HUS OG HAGER 6-2011:
Linaaegården rives
NATIONEN 16.12.2011:
Alle tiders magasin
NATIONEN 26.10.2011:
Linaaegården
KULTURARVEN 57-2011:
Hagen på Thorbjørnrud
NATIONEN 19.09.11:
Årets byggnadsvårdare
GAMLE HUS OG HAGER 5-2011:
Terrasse i særklasse
NATIONEN 080811:
Bill.mrk. Kunnskap
GAMLE HUS OG HAGER 4-2011:
Ny stortingsmelding annonsert
NATIONEN 040811:
De frigjorte hender
GAMLE HUS OG HAGER 3-2011:
Wij Trädgårdar
NATIONEN 29.04.11:
Etter beste evne
KULTURARVEN 55-2011:
Et helt lite måltid
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Look to Norway
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Det var en fest kun ...
NATIONEN 07.03.11:
Tikk, takk ...
NATIONEN 03.02.11:
Hornemannsamlingen
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Østfolds svarte hull
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Villa Dammann. Igjen!
NATIONEN 04.01.11:
Nyttårsaften på nytt
KULTURARVEN 54-2010:
Si navnet
NATIONEN 09.12.10:
Glade jul
NATIONEN 10.11.10:
Villa Dammann
GAMLE HUS & HAGER 6-2010:
Riksantikvar på villstrå?
NATIONEN 05.10.10:
Kan vi stole på riksantikvaren?
KULTURARVEN 53-2010:
Mat er en kjærlighetshandling
KULTURARVEN 52-2010:
Kulturarvens ansikt







Disen Kolonial tremøbler

Foto av Sjur Harby

Hvem husker ikke malingsslitte stoler og benker, bord som vippet og hengekøyer som sang på siste verset. Det var ikke designmøbler, de var ikke moderne, men det var noe hyggelig og forsonlig over dem. Noe menneskelig, akkurat som sangen fra ospetrærne, myggstikkene og kjøkkenglassene med rød rabarbrasaft. De representerte enkontinuitet og en trygghet. De stammet fra en tid før din egen. Den ene var favorittstolen til onkel Hans, og alle husker da tante Klara ramlet ut av hengekøyen. Gamle hagemøbler kan være komfortable, men er først og fremst minner. Sommerens minner. Minner fra en forgangen og nærmest uvirkelig tid.

Les mer om Disen Kolonials tremøbler >
Les om vedlikehold av hagemøbler i Kulturarven 71 >

Disen Kolonial tremøbler

Foto av Disen Kolonials design av hagestol etter gamle forbilder

Tidene var gode, folket sto samlet og med Einar Gerhardsen som statsminister skjøt velferdsstaten fart. I 1952 var det slutt på varerasjoneringen. Igjen ble bananer, coca-cola og maling tilgjengelig i butikkene. Norge på 1950-tallet så fremover og utover. Amerika var det store forbildet. I 1953 kom Doris Day med slageren «Secret Love» fra filmen «Calamity Jane», som i året etter toppet både Billboard- og Cash Box-listene. Etter krigens gråhet kom også fargene tilbake. Gult, grønt og oransje farget landet fra nord til sør. Eplegrønt mot svart ble en slager. Nå henter Disen Kolonial 50-tallet tilbake i norske hager. En stol, to farger. Your secret love …

Foto av Disen Kolonials design av blomstertrapp etter gamle forbilder

«Det er litt vanskelig å skulle skrive om nogen og noget man er begeistret for når det blir sagt: Fremforalt ikke no skryt. Ikke mitt navn nevnt», oppsummerte forfatterinnen Barbra Ring i en reportasje fra Sælid gård ved Hamar i 1935. Over tre sider i magasinet Vi selv og våre hjem ble gården beskrevet som et mønsterbruk, drevet av den forsøksvis anonyme Sigrid Sælid, som for anledningen kun ble omtalt som «den beskjedneste og dyktigste av alle storgårdsbrukere». Kaktussamlingen hennes var navngjeten, og hver sommer ble kaktusene plantet ut i bedet foran hovedinngangen sammen med «gylne mimoser, lilla akacier, vokshvite, søttduftende tobakksblomster og den mystisk skjønne pasjonsblomst». Blomstertrappen vi har kopiert her, kan ha stått i drivhuset vinterstid og på den vestvendte verandaen om sommeren. Den ble laget av en lokal snekker med god formsans en gang i årene rundt 1900. Setter du dine vakreste potteplanter på den, skjønner du hvorfor en slik trapp også kalles et blomsterteater, aurikkelteater eller fiolteater. Trappen må stå under tak, og vinterstid settes den innendørs.

Foto av Disen Kolonials hagebenk uten rygg - design etter gamle forbilder.

Vi døpte den «Ja-benken», rett og slett fordi det er umulig å si nei, når du sitter på den. En spilebenk uten rygg, men med et godt formet sete. Den har noe av feststemningen i Krøyers maleri «Hip, hip, hurra» over seg. Sett den ved et festdekket bord i den lyse sommernatten, inviterer dine beste venner, tenn de kulørte lyktene, dekk med de hvite dukene og la Henriette Schønberg Erken lære deg serviettbrettingens kunst. «Ja-benken» er musikk, hevede glass og gode minner. Det er skreddersøm i tettvoskt furu, designet etter gamle fotografier av interiørarkitekt Tone Harr Lind. Kvelden er ennå ung…

Foto av Disen Kolonials pidestall - design etter gamle forbilder.

Visst er det fint med vindusposter og blomsterbord, men av og til fortjener planter litt utsikt. Derfor laget vi en pidestall for grønne personligheter som liker oppmerksomhet. Sett i et hjørne på glassverandaen, foran et vindu, på en trappeavsats eller under tak på en veranda eller balkong. Blomstersøylen «Disen Kolonial nr. 1» er diskret og overlater oppmerksomheten til den som skal synes. Vi malte den svart for å illudere støpejern.

Foto av Disen Kolonials hagebenk Lauritz Weidemann - design etter gamle forbilder.

Den gamle amtmannsgården Stenberg på Østre Toten var en gang hjemmet til eidsvollsmannen amtmann Lauritz Weidemann, kona Ditlevine og døtrene Ingeborg, Nahyda, Amalie og Ole Hannibal. Gården ble fredet i 1924 og kjøpt av Toten Museumslag i 1934. Foruten hovedbygningen fra 1790-årene, består anlegget av 11 forskjellige hus, samt en nesten 30 mål stor park i engelsk landsskapsstil. Da kunsthistorikeren Carl W. Schnitler i 1916 beskrev hagen i bokverket Norske haver i gammel tid, het det seg at den var preget «av den følsomme tids idealer». Stenberg er i dag museum, og i hagen finner vi benker fra familien Weidemanns tid. Vår modell er utviklet og godkjent av Mjøsmuseet. Plasser den under et epletre og hør humlene surre i blomstringen.

Foto av Disen Kolonials hagebord - designet av interiørarkitekt Tone Harr Lind

– Vi trenger et bord til La Belle Époque, sa jeg til interiørarkitekt Tone Harr Lind. – Et bord med god plass til to, men aller helst til tre. – Rundt, svarte Tone. – Det må bli et rundt bord. Et bord det er lett å plassere, som er stødig, dekorativt og ikke for stort. Og slik ble det. Lind må stå under tak, på en glassveranda, men er også godt egnet som avlastningsbord i et lysthus.

Foto av stolen «La Belle Époque»

Navnet er fransk og betyr «den skjønne tiden» – den perioden som i Europa ble forbundet med fred og fremgang, men som endte med utbruddet av første verdenskrig. Som uttrykk varte imidlertid møbelstilen til langt ut i 1920-årene her hjemme. Stolen egner seg godt til bord som du skal spise ved. Plasser den under tak, gjerne på en glassveranda, i et lysthus eller foran inngangsdøren. Den kler villapregede bolighus i by og på land fra perioden 1750–1930.

Foto av benken «Bakkegård»

Olav Bakken var utdannet snekker og arbeidet i møbelverkstedet på Moelven Brug. Hjemme på Bakkegård snekret han seg to enkle benker av den typen du ser her. Trolig skjedde det en gang rett etter krigen eller tidlig i 1950-årene. Når arbeidsdagen var over og middagen fortært, satte Bakken seg på benken, tente pipa og lot humla suse så lenge det var fyr i tobakken. Benken hans er enkel og uprentensiøs og passer godt til enklere bebyggelse frem til 1960. Sett den inntil en husvegg eller lag en lomme i staudebedet og plasser den der. Den er vakrere enn den gir inntrykk av.

Foto av benken «Lindmark»

Fru Lindmarks bakgård i Strandgata 35 på Hamar var viden kjent. Gerda Lindmark var gift med frisør Erik Lindmark, som i mange år drev frisørsalong i den gamle bygården. I fru Lindmarks gamle bakgård er det i dag uteservering, men fremdeles kan du fornemme stemningen fra fru Lindmarks mange potteplanter og staudebed. En gammel og rettrygget benk hadde hun også her. Hun malte den rød og det har vi også gjort. Også denne er rett i ryggen, men den er hyggelig med en pute og inntil et bord. 

Foto av benken «Sangen»

Foto av benken «Sangen»

En gang var Sangen en privatvilla som lå utenfor byen. På en kalksteinsrabb og omgitt av høye furutrær kneiser den brunmalte tømmerbygningen i en blanding av dragestil og jugend. På en liten oppbygd steinterrasse bak huset ble det plassert en benk for ettermiddagskaffen og sommerkveldens svale pjoltere. Benken egner seg best når du skal ta en pust i bakken eller hvile blikket på noe du synes er fint. Kler de fleste bygninger.

Foto av stolen «Long Island»

Forbildet var nok opprinnelig amerikansk og en gang i 1930-årene, eller kanskje det var på 50-tallet, kan en snekkerkyndig mann fra Nes på Hedemarken ha sett Hollywood-stjernene leve det mondene liv på filmlerretet. I alle fall er forbildet til denne stolen kommet med Amerikabåten, ukebladene og filmens magiske verden. Men vår stol er litt mer keitete, litt lettere og litt spinklere i utførelsen enn sine amerikanske fettere. Sett den under et epletre i hagen eller på en veranda med utsikt. Den tåler fint omgivelser frem til 1960.

Last ned bestillingsskjema, fyll ut og send inn til Disen Kolonial