Skolekjøkken vekker minner
Hilde Rigmor Amundsen, Stange
Knakende bra, og jammen mye jeg ikke visste om vår nære fortid - utmerket folkeopplysning. Selv skjønte jeg aldri poenget med skolekjøkkenet. Jeg startet på barneskolen i 1970 og vi lagde bare dårlig mat. Det jeg husker best fokuseringen på oppvask. Først glass, så tallerkener osv. Sikkert fornuftig, men drepende kjedelig.
Ulf Andenæs, Oslo
Om jeg gjør! Da jeg var skolegutt på 50-tallet, var skolekjøkken og håndarbeid for jentene, sløyd for gutta. Da de innførte skolekjøkken for gutta også, undret vi oss over hva det skulle være godt for! Det ble forklart med at vi "kunne jo risikere å få en dårlig matkone". Men håndarbeid opplevde vi gutta aldri i min tid.
Ann Avranden, Hamar
Jo, absolutt. Dokka barneskole 1978. Tenker ikke tilbake på skolekjøkkenet med noen særlig glede, kjenner jeg, selv om jeg var veldig glad i å lage mat allerede da. Det var ikke slik at kjærligheten til maten og råvarene sto i fokus, slik vi heldigvis har funnet tilbake til i dag.
Tone Bratteli, Oslo
Ja, jeg husker. Det var veldig morsomt å lese dette. Jeg gikk i en av de siste rene jenteklassene i Oslo-skolen (1955-62, Bolteløkka skole). Og det var bare jentene som hadde skolekjøkken og håndarbeid. Gutta hadde sløyd.
Min skolekjøkken-lærerinne het fru Gregersen - eller Gregga som vi kalte henne. Hun var overbevist om at en ny krig ville komme, og at det var avgjørende viktig at vi lærte å lage all mat fra grunnen av og matauk. Så vi lagde for eksempel blodpudding og lefser fra grunnen av. Vi skulle bli selvhjulpne og klare oss i en krigssituasjon! Og oppvasken: Glassene skulle vaskes først, så bestikk og til slutt tallerkner og kjeler. Nå har jeg oppvaskmaskin, men inntil den kom vasket jeg helt tvangsmessige opp slik Gregga hadde lært oss.
Vi fikk en kokebok som jeg lurer på om jeg fortsatt har. Der var alt så grunnleggende fortalt og jeg brukte den i flere år.
På den tida hadde vi jentene 200 timer mindre i matte enn gutta. Men det var reformer på gang så til eksamen på folkeskolen måtte vi løse de samme eksamensoppgavene. Resultatet viste at jentene i snitt hadde bedre karakter i matte enn gutta tross mye mindre læring. Siden har jeg tenkt at det kan ha sammenheng med skolekjøkkenet. Vi lærte jo å veie og legge sammen alle slags ingredienser. Det er mye matte i det, vi kalte det bare noe annet. Learning by doing.
Jo, jeg husker. Takk for artikkelen, Sjur. Jeg har tatt kopi og vil vise barna mine.
Ole Christian Jensen, Oslo
Ja, selvfølgelig husker jeg – det er som å bli satt tilbake i tiden. Skolekjøkkenet hvor menyvalget var førkrigs som brødpudding med rød bærsaus og lever som fugl. For ikke å snakke om Heimstadlæren. Bare det samnorske navnet fikk meg til å grøsse, men så var det tiden hvor samnorsken var på det mest intense med rettskrivningen fra 1957 og hvor alle skulle presses inn i den nye formskriften – og nåde den som dristet seg til en liten løkke på bokstavene i ny og ne. Løkkeskrift var totalforbudt. En antydning til personlig håndskrift måtte IKKE forekomme på noen måte. Alle skulle være like må vite! Ganske totalitært – nesten hensatt til Sovjetunionen.
Jan Olav Simble, Oslo
He he he, ja, jeg husker skolekjøkkenet. I Nord-Trøndelag så var vi små klasser og hadde store kjøkkens, vi breiet oss skikkelig og fikk veldig god undervisning, husker jeg. Morsomt!
