AquaVIT 2-2018:
En smak av Møre og Romsdal
AquaVIT 2-2018:
Hva er en mathall?
AquaVIT 1-2018::
Pjolter og Punsj
AquaVIT 1-2018::
The Worlds Most Prestigious Aquavit
AquaVIT 4-2017:
Trøndersk på dansk: Baklandet Skydsstation
AquaVIT 4-2017:
Veien til Fannrem
AquaVIT 3-2017::
Til seters. Til Braskerudsætra.
AquaVIT 3-2017::
Håvaldsen-akevitten
AquaVIT 1-2017:
Én av verdens beste barer
AquaVIT 1-2017:
Sin fars datter
KULTURARVEN 78:
Endelig hjemme
AquaVIT 4-2016:
Jul i gamle dager
AquaVIT 4-2016:
Tre kopper kaffe og en prat
AquaVIT 4-2016:
Presidentskifte
AquaVIT 3-2016:
Thams på flaske
KULTURARVEN 77:
Hvorfor husflid?
NATIONEN 030816:
Av sommerens lesning
NATIONEN 29.08.16:
Conny Juell
NATIONEN 07.06.16:
Rødskolen på Melbu
KULTURARVEN 76:
En feilslått kulturminnepolitikk?
NATIONEN 27.04.16:
Husflidslagets viktigste rolle
NATIONEN 150316:
Hvem skal forsvare Norge?
KULTURARVEN 75-2015:
«Har De nogen gang været på Vollan i Kvikne?»
KULTURARVEN 75-2015:
En ganske alminnelig butikk?
NATIONEN 09.03.16:
Gjer heimen din fager
AQUAVIT 1-2016:
Karve
NATIONEN 10.02.16:
Har husene sjel?
AQUAVIT 4-2015:
Tilbake til røttene
AQUAVIT 4-2015:
Til bords med Trond Åm
KULTURARVEN 74:
Røster i ørkenen
NATIONEN 081215:
«Sjå ikkje til Kongsberg»
KULTURARVEN 73-2015:
Den kildalske lekestue
KULTURARVEN 73-2015:
Kunsten å bevege sinnene
NATIONEN 26.08.15:
Dette er Løten
NATIONEN 19.08.15:
Kjære ...
NATIONEN 22.07.15:
Stenger etter 141 år
KULTURARVEN 72-2015:
En motstemme nær makten
KULTURARVEN 72-2015:
Reisetips for murmestre
KULTURARVEN 72-2015:
Det gror på Ringve
NATIONEN 06.05.15:
Når glassfiber erstatter tre
NATIONEN 08.04.15:
Kulturarven i kroner og øre
KULTURARVEN 71-2015:
Ta vare på hagemøblene
KULTURARVEN 71-2015:
Tiden er en fugl i min hage
KULTURARVEN 71-2015:
Riktig valg til feil tidspunkt
NATIONEN 04.03.15:
Smuler er også brød
NATIONEN 10.02.15:
Y-blokka
NATIONEN 28.01.15:
Ærens mark
NATIONEN 09.12.14:
Utgaatt av Bergens off. bibliotek
KULTURARVEN 70-2014:
Platesamleren
KULTURARVEN 70-2014:
Moro mens det står på,
borte når det er slutt

KULTURARVEN 70-2014:
Fan siden 1990-tallet
AQUAVIT 4-2014:
Bareksten
AQUAVIT 3 fra 2009:
Gjensyn: En dram i ruskevær
NATIONEN 22.10.14:
Svartlamoen
AQUAVIT 3-2014:
Du skal ikke lystre
NATIONEN 01.10.14:
Mønsterbruk?
NATIONEN 26.08.14:
Den evige natt
NATIONEN 28.07.14:
En gullgrube for husmødre
NATIONEN 03.07.14:
Rødhette og ulven
NATIONEN 24.04.14:
En annen historie?
NATIONEN 27.03.14:
Europas kuleste konsept
NATIONEN 03.03.14:
Historie i ruiner
KULTURARVEN 26 fra 2004:
Gjensyn: Filledokka hennes Borghild
NATIONEN 18.01.14:
Fredning under press
NATIONEN 12.12.13:
Gammeldags julestemning
NORSKE HJEM 6-2013:
En verden av i går?
NATIONEN 18.11.13:
En forestilling om mor
NATIONEN 23.10.13:
Cruising på Ekeberg
NORSKE HJEM 5-2013:
TIKK TAKK
NATIONEN 10.09.13:
Fredag 22. februar 1929
NORSKE HJEM 4-2013:
Glem ikke Statsarkivet!
NATIONEN 22.08.13:
En fryd for øyet ...
NORSKE HJEM 4-2013:
Kan det fikses?
NATIONEN 19.07.13:
Den blonde Kristus
NORSKE HJEM 3-2013:
Fra Munch til Slettemark
NATIONEN 04.07.13:
Riving utsettes på Utøya
NATIONEN 27.05.13:
Drøbak - et museum?
NATIONEN 22.04.13:
«Værdens deiligste gate»
NATIONEN 19.03.13:
Norsk ull er norsk gull?
NORSKE HJEM 2-2013:
En gave til Oslo by?
NATIONEN 13.03.13:
Farvel til våpnene
NATIONEN 01.03.13:
Løten Nærstasjon
NATIONEN 29.01.13:
Ekebergskogens skjebne
NORSKE HJEM 1-2013:
Drømmen om England
NATIONEN 31.12.12:
Mannens overgangsalder
NATIONEN 30.11.12:
Zulu betyr himmel
NATIONEN 19.11.12:
Vakre ord spekker ingen rype
NATIONEN 06.11.12:
Første, andre, tredje gang
GHHI 6-2012:
Utøya
NATIONEN 16.10.12:
Norsk kulturminnefond
GHHI 5-2012:
Hemmeligheten
KULTURARVEN 61-2012:
Skolekjøkkenet
NATIONEN 12.09.12:
På rett spor
NATIONEN 23.08:
Ingen planer, Solhjell?
NATIONEN 15.07.12:
Hun som lot stigen stå
GHHI 4-2012:
Byråkratenes katedral
NATIONEN 12.07.12:
Opprør mot riksantikvaren
NATIONEN 22.05.12:
Hva er det med Norge?
GHHI 3-2012:
Kanskje på norsktoppen?
VÅRT LAND 07.05.12:
Alt for Norge
NATIONEN 23.03.12:
Norske mødre
GHHI 2-2012:
En klype salt
NATIONEN 03.05.12:
Jonas Lies barndomshjem
NATIONEN 27.01.12:
Nei til Slottsmuseum
NATIONEN 03.01.2012:
Regjeringskvartalet
GHHI 1-2012:
Tidløse butikker
GHHI 1-2012:
Hjemme hos Harry Fett
GAMLE HUS OG HAGER 6-2011:
Linaaegården rives
NATIONEN 16.12.2011:
Alle tiders magasin
NATIONEN 26.10.2011:
Linaaegården
KULTURARVEN 57-2011:
Hagen på Thorbjørnrud
NATIONEN 19.09.11:
Årets byggnadsvårdare
GAMLE HUS OG HAGER 5-2011:
Terrasse i særklasse
NATIONEN 080811:
Bill.mrk. Kunnskap
GAMLE HUS OG HAGER 4-2011:
Ny stortingsmelding annonsert
NATIONEN 040811:
De frigjorte hender
GAMLE HUS OG HAGER 3-2011:
Wij Trädgårdar
NATIONEN 29.04.11:
Etter beste evne
KULTURARVEN 55-2011:
Et helt lite måltid
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Look to Norway
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Det var en fest kun ...
NATIONEN 07.03.11:
Tikk, takk ...
NATIONEN 03.02.11:
Hornemannsamlingen
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Østfolds svarte hull
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Villa Dammann. Igjen!
NATIONEN 04.01.11:
Nyttårsaften på nytt
KULTURARVEN 54-2010:
Si navnet
NATIONEN 09.12.10:
Glade jul
NATIONEN 10.11.10:
Villa Dammann
GAMLE HUS & HAGER 6-2010:
Riksantikvar på villstrå?
NATIONEN 05.10.10:
Kan vi stole på riksantikvaren?
KULTURARVEN 53-2010:
Mat er en kjærlighetshandling
KULTURARVEN 52-2010:
Kulturarvens ansikt







Hvorfor 1948?



Intervju med førstebibliotekar Runar Jordåen, Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen

Den første organisasjonen i Norden for homofiles rettigheter ble det danske Forbundet af 1948 med Axel Lundahl Madsen som formann. Fikk det noen umiddelbare konsekvenser for norske forhold?

– Mange nordmenn var ofte i København, og byen hadde et aktivt homofilt uteliv. Tidsskriftet Vennen ble startet av Lundahl Madsen og Helmer Fogedgaard i 1949, og ble snart et forum for homofile i hele Skandinavia med noveller, informasjon fra Forbundet og kontaktannonser. Lundahl Madsen ønsket helt fra starten av at Forbundet af 1948 også skulle dekke Norge og Sverige, og kom i kontakt med en del norske homofile. I 1949 ble det opprettet en avdeling i Trondheim. Denne «Forbundet av 1948, Trondheims avdeling» var et resultat av at noen homser fra byen hadde vært på besøk i København og der kommet i kontakt med Forbundet.

«Trondheimsavdelingen hadde sine møter/selskaper på Sjømannshotellet der de møttes [...] jevnlig til dans etter sveive-grammofon. Pianomusikk ble også benyttet. Hotellets ansatte foresto serveringen. […] Rekrutteringen av nye medlemmer foregikk etter naturmetoden, så å si. Annonsering f.eks. var en umulighet», fortalte en av de tillitsvalgte i et intervju i 1987. Men det hele ble en kortvarig affære; etter vel et halvt års drift ble avdelingen nedlagt på grunn av dårlig oppslutning og fordi noen av de sentrale personene flyttet fra byen.

https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/forbundet-av-1948-trondheims-avdeling

Da Det norske Forbundet av 1948 ble etablert i 1950, valgte de likevel å legge seg på den danske søsterorganisasjonens navn. Hvorfor?

– 20. mai 1950 ble en avdeling opprettet i Oslo. Denne gangen også som en underavdeling av Forbundet i Danmark, men den fikk tittelen «norsk avdeling» (seksjon?) og skulle altså representere hele landet. Som svenske RFSL var altså den norske avdelingen i starten en del av en skandinavisk organisasjon. Det var først i 1952 at den norske avdelingen brøt ut og erklærte seg som en selvstendig organisasjon. I 1953 ble det vedtatt at navnet skulle være Det norske forbundet av 1948.

Hvilke saker var organisasjonen opptatt av de første årene?

– De var opptatt av både å skape et sosialt miljø og å jobbe for å fjerne § 213 i straffeloven. Denne paragrafen forbød sex mellom menn, men bare i tilfeller der «almene hensyn» tilsa at det burde gripes inn. I praksis hadde denne passusen vært tolket restriktivt, paragrafen var svært sjelden brukt. Forbudet var likevel med på å understreke samfunnets negative holdninger til homofili, og i 1950 ble det fra psykiatrisk hold stilt spørsmål ved om ikke eksistensen av Forbundet bidro til brudd på denne straffeparagrafen. Noe organisasjonsforbud ble det likevel ikke noe av, men foreningen måtte operere svært forsiktig på 1950-tallet, og ingen av de tillitsvalgte sto fram med fullt navn.

Hvordan ble det jobbet politisk og overfor opinionen?

– Forbundet la ned et stort arbeid i arbeidet mot lovparagrafen og etter hvert mot det nye utkastet til § 213. Straffelovrådet foreslo nemlig at det generelle forbudet skulle erstattes med en høyere seksuell lavalder for homo- enn heteroseksualitet og ville også legge noen begrensninger på organisasjonsaktiviteten. Om dette hadde blitt vedtatt, ville man de facto fått en forverring av situasjonen, man ville fått en paragraf uten den begrensningen mot påtale som lå i formuleringen «almene hensyn» og DNFs virksomhet ville bli truet. Siden ingen i styret sto åpent fram, engasjerte de advokaten Johan Bernhard Hjort som frontet saken overfor myndigheter og offentligheten.

De sentrale personene i Forbundet skrev også leserinnlegg i avisene. Den første formannen, Rolf Løvaas (1923–1996), skrev til og med et innlegg under fullt navn i 1950, men da uten at han ga direkte til kjenne at han selv var homofil eller at han var formann i foreningen for homofile. Også andre i Forbundet, som Øivind Eckhoff (1916–2001) og Arne Heli (1924–2006), skrev leserinnlegg i avisene.

Hva slags folk var pionerene? Hvilket inntrykk får du av dem som mennesker gjennom arkivmaterialet?

– Skeivt arkiv har privatarkivet etter den første formannen, Rolf Løvaas. Han var født og oppvokst i Trondheim, men hadde bodd i Oslo siden 1945 der han jobbet i reklamebransjen og senere i NRK. Arkivet viser en engasjert mann som hadde god kjennskap til skeiv litteratur og historie. I arkivet finner vi blant annet brevveksling med forfatterne Alf Martin Jæger (1895–1967) og Borghild Krane (1906–1997) som allerede i mellomkrigstiden hadde skrevet romaner om homofile og lesbiske.

Øivind Eckhoff var en annen sentral person. Han var pianist og amanuensis i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1965 til 1983. I 1957 gav han ut den første norske sakprosaboka om homofili, Vi som føler annerledes, under psevdonymet Finn Grodal. I arbeidet med boka hadde samboeren Arne Heli, en annen sentral person i Forbundet, bidratt.

Dermot Mack (1914–2001) var formann store deler av 1950-tallet. Han var bergenser, men kom til Oslo på 1930-tallet som student. Han var utdannet jurist og gjorde en betydelig innsats i kulissene ved å hente inn kunnskap og argumenter i arbeidet mot endringen av § 213 på 1950-tallet. Skeivt arkiv er så heldig å ha et lydopptak av et intervju med Mack som ble utført av Turid Eikvam på 1990-tallet.

Den første tiden var Forbundet veldig mannsdominert, men det var ikke en ren herreklubb. Vi ser at kvinner var med i styret allerede tidlig på 1950-tallet, men vi vet svært lite om hvem de var, bortsett fra navnene. En av de som tidlig kom inn i organisasjonen og styret, var Vigdis Bunkholdt (f. 1936), hun ble en nær venn av Eckhoff og Heli. Bunkholdt er intervjuet av Skeivt arkiv, og et klipp ligger her:

https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/forbundet-av-1948-trondheims-avdeling

Til slutt, hvor viktig vil du si året 1948 er i den norske skeive historien?

– Årstallet er viktig fordi det var da en organisert homobevegelse startet, aktiviteten i Norge var en direkte konsekvens av det som skjedde i Danmark. Om Forbundet af 1948 ikke hadde eksistert og arbeidet aktivt for organisering også i Norge, er det ikke sikkert vi hadde fått en homo-organisasjon så tidlig i Norge. De som var aktive på 1950-tallet, gjorde en viktig jobb med å utfordre et samfunn som var svært fiendtlig innstilt til likekjønnet kjærlighet. De la også grunnlaget for det mer åpne og offensive arbeidet som ble gjort for å oppheve § 213 på andre halvdel av 1960-tallet, og som ble kronet med seier i 1972.