Har ikke tid!
Det kan umulig ha vært været som trakk folk til Løten 2. og 3. september. Tusenvis av mennesker fikk sentrum til å koke.
Tekst og foto: Sjur Harby
Det var fullt på Bøndernes hus og det var fullt på Løten Nærstasjon. – Har ikke tid til å snakke med deg, sa Gina Sigstad over grytene med hjemmelaget lapskaus. I bakgrunnen satt Steffen Laursen og skrelte poteter til Frøken Jensens kartoffelsuppe senere på kvelden. Laursen er dansk, om du skulle være i tvil. Suppen sto slett ikke på noen meny, men var blitt annonsert på tro og ære natten før. Utvilsomt etter et par akevittglass, for potethaugen var formidabel. Gryten likeså. Mer enn 20 personer var engasjert til frivillig innsats bare her på Bøndernes Hus for å få dette arrangementet i havn. Folk i Løten er ikke redd for å ta i et tak, når det gjelder.
Bondens marked
Bondens Marked fylte hele parkeringsplassen ved jernbanestasjonen, og kunne i størrelse konkurrere med det en finner i Oslo før jul. Det var en overflod av hjemmelagde kjøttkaker og allehånde spekepølser, økologiske grønnsaker, harde og bløte, brune og hvite oster. Dessuten kaker og selvfølgelig pultoster i stort utvalg, som ved siden av akevitten var arrangementets æresgjest.
– Har ikke tid, svarte Ingvild Thorson Plesner på Løten Nærstasjon. Det er ikke stille her et sekund. – Vi har gledet oss til dette i evigheter. Vi har hatt pultostbuffet med sju forskjellige retter. Det slo virkelig an. Norsk matkultur er en skattkiste, ikke minst her på Hedemarken. Her i Løten. Smak! Er det ikke godt?
Kari Bay Haugen og Lilja Søberg samtaler om juryens arbeid.
Akevittens hus
– Har ikke tid til å snakke med deg, svarte Svein Frydenlund fra Hedemarken Akevittforening da vi stakk innom standen på Akevittens hus. Norske Akevitters Venner var selvfølgelig behørig presentert her, og på bordene fant en både AquaVIT, sangboken, akevittglass og slips. For et par dager var Løten Meieri, en gang pultostens sentrum i Norge, forvandlet til akevittens eget hus. Her konstaterte Torkjell Berulfsen fredag kveld at brennevin fremdeles er sunt, og her foreleste forfatteren Lene Aarnes Westerhaug på lørdag over boken Akevitt – livets vann. Den som ennå ikke hadde fått med seg Gotmar Rustads En Akevisitt på Løiten Brænderi, hadde muligheten til det begge dager.
Svein Frydenlund opplevde en jevn strøm av mennesker til NAVs stand.
Årets ...
Det var flere priser som ble delt ut under festivalen, men akevitt- og pultostelskere bør merke seg årets pultost og årets pultostrett:
Til årets pultost var det sendt inn 12 prøver, og prisen gikk til Holen Gardsysteri i Østre Gausdal. Juryen sa følgende: «Pultosten er slik at vi har lyst til å ha den på kakuskiva til frokost. Vi kan kjenne den fine smaken lenge etter at vi har spist. Det er en god pultost som inviterer med fin lukt og en delikat farge.»
Årets pultostrett gikk til Stian og Anita Olsen på Kilde gjestgiveri i Løten. Her fremhevet juryen blant annet at: «Årets vinner er på sporet av en spennende og god rett. Her kjenner vi en fin balanse mellom ingrediensene.» Vinneren har kalt sin rett «Pultostomelett på hjemmebakt brød».
Steffen Laursen forbereder Frøken Jensens potetsuppe.
Fleischers surprim
En egen stemning skapte Erik Fleischer fra Braskereidfoss i Solør. Med vedfyrt bryggepanne kokte han surprim i øsende regnvær. – Visst krever det en innsats, men skal seterbruket overleve, må vi trå til, smilte han. Seterbruket, ost, prim, smør, rømme og en tår for tørsten er uløselig knyttet til hverandre i norsk setertradisjon. Selv har han igjen tatt med kua ut i skogen, og bygd opp husene på den gamle setra til gården. Som om det ikke var nok skyer fra før, la Fleischers røyk og damp seg som et ekstra fristende skydekke over Bondens marked.
Røtter
– Har ikke tid, sa juryformann Odd Arnfinn Tømmerholen, mens han ryddet bort komitéen for årets pultost og pultostrett. – Joda, sa jeg, det har du. Nå er prisene utdelt og alle er vel fornøyd. Han så på meg. – Ok, jeg tenker følgende: Det er viktig å være trygg på egen kultur. Her forsøker vi å inkludere alle produsentene, fra dem som driver i liten målestokk til de virkelig store. Vi bedømmer, hver for oss, de innsendte produsentene på smak, lukt, konsistens og farge. Og det er jo slik at noen liker pultosten lys og fersk, mens andre vil at den skal være gul og sterk. Dermed vil det jo alltid være personlige forskjeller i det man mener er «god» pultost. Selv kom han første gang i kontakt med pultosten mens den ennå ble laget på setrene rundt Løten. – Den gangen hadde jo hver seter sin oppskrift, og dessverre er det nok slik at mange av dem fulgte budeiene i graven.
For et arrangement!
– For et arrangement, sier jeg. For en heder til norsk mat og drikke. Tømmerholen ser på meg. – Du vet, vi løtensokninger er altfor beskjedne. Vi har den beste akevitten, den beste pultosten og den hyggeligste matkulturfestivalen. Gamle røtter setter alltid nye skudd.
Jo, visst er det slik: Gamle røtter setter alltid nye skudd. Se på akevitten.
Artikkelen har også stått på trykk i AquaVIT 3 | 2011.
