KULTURARVEN 85:
Je kjæm i fra Løten
KULTURARVEN 85:
Direksjonsrommet oppsummert
AquaVIT 2-2019::
Punsj på Breidablikk
AquaVIT 2-2019::
NB Sørensens Dampskibsexpedition
AquaVIT 2-2019::
Bak kulissene på Blaafarveværket
AquaVIT 1-2019:
Fra Kiellands plass til påskefjellet
AquaVIT 1-2019:
Det skjer på Atlungstad
AquaVIT 1-2019:
Påskefeiring i Norge
AquaVIT 4-2018:
Bill.mrk. Må oppleves!
AquaVIT 4-2018:
Mølje
AquaVIT 4-2018:
Jacobsen
AquaVIT 3-2018:
Til bords hos Edda
AquaVIT 3-2018:
Naboens øl
AquaVIT 2-2018:
En smak av Møre og Romsdal
AquaVIT 2-2018:
Hva er en mathall?
AquaVIT 1-2018::
Pjolter og Punsj
AquaVIT 1-2018::
The Worlds Most Prestigious Aquavit
AquaVIT 4-2017:
Trøndersk på dansk: Baklandet Skydsstation
AquaVIT 4-2017:
Veien til Fannrem
AquaVIT 3-2017::
Til seters. Til Braskerudsætra.
AquaVIT 3-2017::
Håvaldsen-akevitten
AquaVIT 1-2017:
Én av verdens beste barer
AquaVIT 1-2017:
Sin fars datter
KULTURARVEN 78:
Endelig hjemme
AquaVIT 4-2016:
Jul i gamle dager
AquaVIT 4-2016:
Tre kopper kaffe og en prat
AquaVIT 4-2016:
Presidentskifte
AquaVIT 3-2016:
Thams på flaske
KULTURARVEN 77:
Hvorfor husflid?
NATIONEN 030816:
Av sommerens lesning
NATIONEN 29.08.16:
Conny Juell
NATIONEN 07.06.16:
Rødskolen på Melbu
KULTURARVEN 76:
En feilslått kulturminnepolitikk?
NATIONEN 27.04.16:
Husflidslagets viktigste rolle
NATIONEN 150316:
Hvem skal forsvare Norge?
KULTURARVEN 75-2015:
«Har De nogen gang været på Vollan i Kvikne?»
KULTURARVEN 75-2015:
En ganske alminnelig butikk?
NATIONEN 09.03.16:
Gjer heimen din fager
AQUAVIT 1-2016:
Karve
NATIONEN 10.02.16:
Har husene sjel?
AQUAVIT 4-2015:
Tilbake til røttene
AQUAVIT 4-2015:
Til bords med Trond Åm
KULTURARVEN 74:
Røster i ørkenen
NATIONEN 081215:
«Sjå ikkje til Kongsberg»
KULTURARVEN 73-2015:
Den kildalske lekestue
KULTURARVEN 73-2015:
Kunsten å bevege sinnene
NATIONEN 26.08.15:
Dette er Løten
NATIONEN 19.08.15:
Kjære ...
NATIONEN 22.07.15:
Stenger etter 141 år
KULTURARVEN 72-2015:
En motstemme nær makten
KULTURARVEN 72-2015:
Reisetips for murmestre
KULTURARVEN 72-2015:
Det gror på Ringve
NATIONEN 06.05.15:
Når glassfiber erstatter tre
NATIONEN 08.04.15:
Kulturarven i kroner og øre
KULTURARVEN 71-2015:
Ta vare på hagemøblene
KULTURARVEN 71-2015:
Tiden er en fugl i min hage
KULTURARVEN 71-2015:
Riktig valg til feil tidspunkt
NATIONEN 04.03.15:
Smuler er også brød
NATIONEN 10.02.15:
Y-blokka
NATIONEN 28.01.15:
Ærens mark
NATIONEN 09.12.14:
Utgaatt av Bergens off. bibliotek
KULTURARVEN 70-2014:
Platesamleren
KULTURARVEN 70-2014:
Moro mens det står på,
borte når det er slutt

KULTURARVEN 70-2014:
Fan siden 1990-tallet
AQUAVIT 4-2014:
Bareksten
AQUAVIT 3 fra 2009:
Gjensyn: En dram i ruskevær
NATIONEN 22.10.14:
Svartlamoen
AQUAVIT 3-2014:
Du skal ikke lystre
NATIONEN 01.10.14:
Mønsterbruk?
NATIONEN 26.08.14:
Den evige natt
NATIONEN 28.07.14:
En gullgrube for husmødre
NATIONEN 03.07.14:
Rødhette og ulven
NATIONEN 24.04.14:
En annen historie?
NATIONEN 27.03.14:
Europas kuleste konsept
NATIONEN 03.03.14:
Historie i ruiner
KULTURARVEN 26 fra 2004:
Gjensyn: Filledokka hennes Borghild
NATIONEN 18.01.14:
Fredning under press
NATIONEN 12.12.13:
Gammeldags julestemning
NORSKE HJEM 6-2013:
En verden av i går?
NATIONEN 18.11.13:
En forestilling om mor
NATIONEN 23.10.13:
Cruising på Ekeberg
NORSKE HJEM 5-2013:
TIKK TAKK
NATIONEN 10.09.13:
Fredag 22. februar 1929
NORSKE HJEM 4-2013:
Glem ikke Statsarkivet!
NATIONEN 22.08.13:
En fryd for øyet ...
NORSKE HJEM 4-2013:
Kan det fikses?
NATIONEN 19.07.13:
Den blonde Kristus
NORSKE HJEM 3-2013:
Fra Munch til Slettemark
NATIONEN 04.07.13:
Riving utsettes på Utøya
NATIONEN 27.05.13:
Drøbak - et museum?
NATIONEN 22.04.13:
«Værdens deiligste gate»
NATIONEN 19.03.13:
Norsk ull er norsk gull?
NORSKE HJEM 2-2013:
En gave til Oslo by?
NATIONEN 13.03.13:
Farvel til våpnene
NATIONEN 01.03.13:
Løten Nærstasjon
NATIONEN 29.01.13:
Ekebergskogens skjebne
NORSKE HJEM 1-2013:
Drømmen om England
NATIONEN 31.12.12:
Mannens overgangsalder
NATIONEN 30.11.12:
Zulu betyr himmel
NATIONEN 19.11.12:
Vakre ord spekker ingen rype
NATIONEN 06.11.12:
Første, andre, tredje gang
GHHI 6-2012:
Utøya
NATIONEN 16.10.12:
Norsk kulturminnefond
GHHI 5-2012:
Hemmeligheten
KULTURARVEN 61-2012:
Skolekjøkkenet
NATIONEN 12.09.12:
På rett spor
NATIONEN 23.08:
Ingen planer, Solhjell?
NATIONEN 15.07.12:
Hun som lot stigen stå
GHHI 4-2012:
Byråkratenes katedral
NATIONEN 12.07.12:
Opprør mot riksantikvaren
NATIONEN 22.05.12:
Hva er det med Norge?
GHHI 3-2012:
Kanskje på norsktoppen?
VÅRT LAND 07.05.12:
Alt for Norge
NATIONEN 23.03.12:
Norske mødre
GHHI 2-2012:
En klype salt
NATIONEN 03.05.12:
Jonas Lies barndomshjem
NATIONEN 27.01.12:
Nei til Slottsmuseum
NATIONEN 03.01.2012:
Regjeringskvartalet
GHHI 1-2012:
Tidløse butikker
GHHI 1-2012:
Hjemme hos Harry Fett
GAMLE HUS OG HAGER 6-2011:
Linaaegården rives
NATIONEN 16.12.2011:
Alle tiders magasin
NATIONEN 26.10.2011:
Linaaegården
KULTURARVEN 57-2011:
Hagen på Thorbjørnrud
NATIONEN 19.09.11:
Årets byggnadsvårdare
GAMLE HUS OG HAGER 5-2011:
Terrasse i særklasse
NATIONEN 080811:
Bill.mrk. Kunnskap
GAMLE HUS OG HAGER 4-2011:
Ny stortingsmelding annonsert
NATIONEN 040811:
De frigjorte hender
GAMLE HUS OG HAGER 3-2011:
Wij Trädgårdar
NATIONEN 29.04.11:
Etter beste evne
KULTURARVEN 55-2011:
Et helt lite måltid
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Look to Norway
GAMLE HUS OG HAGER 2-2011:
Det var en fest kun ...
NATIONEN 07.03.11:
Tikk, takk ...
NATIONEN 03.02.11:
Hornemannsamlingen
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Østfolds svarte hull
GAMLE HUS OG HAGER 1-2011:
Villa Dammann. Igjen!
NATIONEN 04.01.11:
Nyttårsaften på nytt
KULTURARVEN 54-2010:
Si navnet
NATIONEN 09.12.10:
Glade jul
NATIONEN 10.11.10:
Villa Dammann
GAMLE HUS & HAGER 6-2010:
Riksantikvar på villstrå?
NATIONEN 05.10.10:
Kan vi stole på riksantikvaren?
KULTURARVEN 53-2010:
Mat er en kjærlighetshandling
KULTURARVEN 52-2010:
Kulturarvens ansikt







Bak bøkkerens dør

Ingen bøkker, ingen fatmodning. Så enkelt er det.

Vi er på Haslevangen i Oslo. På det tidligere Vinmonopolets stolte sentralanlegg fra 1933. Tegnet av arkitektene Otto Juell og Otto Scheen. En funksjonalistisk drøm av et fabrikkanlegg, konstruert i stål med fasader i rød tegl. Premiert for god arkitektur i 1934.

Foto av bøkkeren i arbeid.

HÅNDLAG: V:
Bøkker Arne Larsen i gang med reparasjon av et gammelt fat. H: Arcus har 9000 fat som skal etterses. Det kreves fire mann og et velutstyrt verksted.

Tekst: Sjur Harby
Foto: Arcus

Men snart er det kroken på døra for alt vi forbinder med Haslevangen 16. Arcus skal flytte til Gjelleråsen. Med på lasset følger 9000 eikefat, fire bøkkere, et verksted, en stor samling verktøy og en håndverks­tradisjon like edel som akevitten selv.

Bak døren
Du blir alltid hentet i porten her oppe. Du følges inn og du følges ut. Men denne gangen går ikke turen til fatlageret eller til kontorene. Nei, du skal over plassen, forbi hovedinngangen, rundt hushjørnet, over en mindre gårdsplass, opp en trapp og inn nok en dør. «Bøkkerverksted» står det. Baken­for venter høvelspon på gulvet, halve og hele fat, enkeltstaver, verktøy, brune kaffekopper og menn i skinn­for­klær. Dessuten, det lukter godt der inne. Av treverk og brennevin. Den norske akevitten ville ikke vært det samme uten bøkkeren og hans verksted. Velkommen innenfor.

Fiskeriene
En gang, og vi skal tilbake til mellomkrigs­tiden, var bøkkerne en vanlig yrkes­kategori i Norge. Ikke minst langs kysten der fiskeriene konsumerte store mengder tønner til tran og til nedlegging av saltet fisk for lagring og eksport. Men også etter­på kunne tønnene gjøre nytten. Hvem har ikke hørt om St. Hansbålene som hver sommer ble stablet himmelhøyt før en fyrstikk gjorde ende på alt sammen?

Fisketønnene ble produsert i flere størrelser, henholdsvis som heltønne (116 liter), halvtønne (58 liter), kvarttønne (29 liter) og åtting (14,5 liter). Trevirket til produksjonen varierte, men til fisk var furu og gran det vanligste. Geografien var langt på vei avgjørende for materialvalget, således at gran dominerte nord for Romsdalen og ble mindre brukt lenger sør der furu overtok. Men furu ble oppfattet som lite egnet for sildetønner, siden den ble beskyldt for å gi silda en smak av harpiks. Bøketre var derfor en vanlig erstatning, i alle fall under de store sildefiskeriene i 1800-årene.  Men andre treslag kunne også forekomme.

Anker, fat og oksehode
Det er lett og tenke at en tønne er en tønne. Men trer du inn i bøkkerens verden, må du være forberedt på at også terminologien endrer seg. Som i vitenskapen, har også yrkesfagene behov for presiseringer som sikrer at en snakker samme språk. Rent overordnet betyr det at et fat betegner tønner for flytende varer, derav navnet fatmodning og fatøl. Men også anker blir brukt som betegnelse ved omsetning av øl, vin og brennevin. Oksehode dukker også opp, men da er innholdet sirup og olje, men, stopp litt, for det hender også her at det menes fat for vin og brennevin. Enkelt skal det med andre ord ikke være.

Men ordgleden slutter selvfølgelig ikke med dette. På veggene i verkstedet på Haslevangen henger det ulike håndverktøy på rekke og rad. Spesialverktøy som bare dyktige smeder kan levere. Siden også smeden er blitt en sjelden vare her til lands, er verktøyet en verdifull kapital som må skjøttes vel. Derfor skal du ikke bli overrasket om bøkker Arne Jøran Øyen forteller deg at utskraperen han arbeider med er 150 år gammel. Kanskje har den fulgt verkstedet så lenge noen kan huske, kanskje er den funnet i en brukthandel, et loppemarked eller på en auksjon. Ikke all kulturarv er like godt beskyttet som akevitten.

Av andre verktøy som er i daglig bruk på Haslevangen finner vi redskaper som en ekspeditør hos Jernia bare vil riste på hodet av. En stusser er en buet kniv med et rettvinklet håndtak for utarbeiding av fatet innvendig, en rettkniv derimot, er en kniv med håndtak i hver ende til forming av staver, mens krumkniven er nødvendig når staven skal uthules innvendig. Også fatene selv er inndelt i navngitte komponenter. Front, midtstykke, kamstykke, buk, stav, logg og ende fungerer på samme måte som stedsnavn på et kart.

Mest vedlikehold
Når Norske Akevitters Venner autoriserer nye serveringssteder, skjer det ved at enden av et fat med plakett overrekkes vert­skapet og henges på veggen. Hedersmerket spesialproduseres for NAV i bøkkerverkstedet på Haslevangen. – Det er nok det nærmeste vi kommer fatproduksjon her hos oss i dag, sier Arne Jøran Øyen. – Vi lager ikke egne fat, det skulle nok bli altfor dyrt. Når Arcus skal supplere beholdningen, kjøpes disse inn fra utlandet. Vår opp­gave er å etterse fatene, reparere skader og sørge for at levetiden blir lengst mulig. Men vi har utstyr til å lage nye fat om det skulle knipe en dag.

Norsk akevitt er utenkelig uten fatmodning og sentralt i logoen til Norske Akevitters Venner finner du et fat. – Du vet, noen av eikefatene på lageret hos oss er nærmere 100 år og fremdeles i bruk. Eik er et seigt, hardt og slitesterkt treslag, sier Øyen. – Den er lett å forme og trevirket er naturlig konservert med blant annet garve­stoffer. Noen av fatene våre er eldre enn Vinmonopolet og stammer fra fatlagrene til de gamle brennevinsprodusentene, for eksempel Løiten Brænderis Destillation nede
i Vaterland, der Postgirohuset ligger i dag.
 
Men tro ikke at et fat kastes, selv om det pensjoneres. Nei, da plukkes det fra hverandre og brukbare deler tas vare på som reservedeler til bruk i reparasjonsøyemed. – Et fat av en viss alder har gjerne deler fra flere andre fat, sier Øyen. – Det er gjenbruk og det skaper kontinuitet og tradisjon. Dessuten god smak.

Hva skal en bøkker kunne?
Det tar fem år å bli utlært som bøkker. Like viktig som boklig lærdom, er det å lære seg håndlaget. Derfor foregår undervisningen i verkstedet, der lærlingen følger mesteren. Når en ny læregutt tas opp, velges det blant erfarne kandidater som gjerne har en bakgrunn som båtbygger, tømrer, snekker eller liknende. Kandidaten er voksen, det betyr passert 30 år. Du blir ikke bøkker på et innfall. Interessen og engasje­mentet skal modnes frem.

Bøkkerfaget krever gode material­kunn­skaper og håndverksferdigheter, dess­uten kunnskaper i matematikk og geometri. Illustrerende for fagets utvikling er at de fleste lærebøkene enten er selvskrevet eller fra før krigen. I 1972 ble faget tatt ut av lærlingordningen, men på Vinmonopolets initiativ ble utdannelsen hentet inn i igjen i 1994. Kravene til en fullbefaren bøkker er at han skal kunne ta ut egnede materialer til produksjon og reparasjon av tønner og fat. Materialene skal kløyves til tønnestaver, tørkes, og formes i en stavkrakk. Deretter begynner reisingen av tønna ut fra slagbåndet. Stavene tilpasses, og det tettes med siv eller andre tettematerialer mellom stavene der det er nødvendig. For å få materialene smidige må materialene dampes og varmes. Til slutt slås permanente tønne­bånd på plass med mokker og sleggert.

Visst er akevitten et stolt stykke kulturarv. Men det er sannelig også bøkkeren selv.



Artikkelen har tidligere stått på trykk i AquaVIT 2-2010.