Pjolter, gi meg en pjolter
I de tusen hjem står pjolterglassene og støver ned. Høye og tynne er de, med slipninger som engang fikk kullsyreboblene til skifte farge på sin vei opp gjennom glasset. Det er for galt. Det er på tide å fylle dem igjen. Med pjolter.
Tekst og foto: Sjur Harby
Det finnes barn som ikke vet hva en pjolter er for noe. Det finnes til og med fedre som ikke kjenner ordet. Språkviteren og riksmålsmannen Tor Guttu gjengir i bladet Ordet en opplevelse fra Hotell Savoy i Oslo ved årtusenskiftet. Bartenderen, forteller Guttu, så spørrende ut da det ble bestilt pjoltere. Først da det ble oversatt med whisky og soda begynte det å demre bak disken.
Blanke glass
Det var et rituale dette med pjoltere. Først ble glassene hentet frem fra skapet. Deretter holdt opp mot lyset for å kontrollere at de var skinnende blanke. Hyppig bruk, gjorde at det sjelden var noe å utsette på glansen hjemme hos oss. Slipningene på glasset avgjorde blandingsforholdet. Først Eu de Vie til stjernen og deretter selters så mye du ville. Isbiter tror jeg mest hørte sommeren til og når anledningene ellers krevde slips. I det daglige var det bare glassene som kastet glans over pjolteren. Seltersen kom fra Hamar Bryggeri og ble levert på glassflasker som rommet to glass med litt påfyll.
Glemt
Det er pussig at en drikk som gjennom tre generasjoner nærmest var for folkedrikk å regne, plutselig er forsvunnet. Tilbake står bare tomme glass og muntre minner. Det er ikke bare pjolteren selv som er borte. Med seg trakk den en hel litteratur, er sett med ord, selters, pjoltermerkene fra gullsmeden og altså glassene. Vi snakker om kulturarv. En identitet. Et lite stykke Norge på sotteseng.
Vår nasjonale sjel
Guttu går i sin artikkel grundig til verks og finner belegg for at det er folkesjelen vi snakker om. I den tyske reisehåndboken Handbuch der Norwegischen Umgangssprache oder praktische Anleitung sich im Norwegischen richtig und geläufig auszudrücken, auch ohne Vorkenntnis des Norwegischen – utgitt av H. Hertwig på Verlag von Friedberg und Mode i Berlin en gang før 1905, heter det innledningsvis i oversiktskapittelet Land und Leute:
«Als Nationalgetränk wollen viele den pjolter (Selters mit Kognak) gelten lassen, woran sich der Deutsche schwer gewöhnt, wenn er ständiges Getränk sein soll. Bier – øl (øll) – ist gut, doch im allgemeinen stärker und meist nur in Flaschen erhältlich. Von den übrigen Getränken seien Grogk (toddy), Aquavit, Whisky und Arrakpunsch genannt, der häufig zum Kaffee getrunken wird.»
Pjolteren har etterlatt seg et helt vokabular av ord og uttrykk: Whiskypjolter, konjakkpjolter, morgenpjolter, formiddagspjolter, ettermiddagspjolter, babypjolter, hengepjolter, kongepjolter, mahognipjolter. For å nevne noen. Navnene vitner ikke om bare glassets innhold, men også om hyggen og humoren som var knyttet til den. Til blandevannet kunne en bruke whisky, konjakk, brandy eller rødvin. Arne Garborgs bondestudenter drakk Raudvinspjolter som var rødvin med selters i.
Anno 1885?
Guttu konkluderer i sin artikkel med at det er usikkert både hvor og når pjolteren oppsto og hvem som er opphavsmannen. Det eldste skriftlige belegget som er dokumentert til nå, stammer fra et innlegg i avisen Morgenbladet i 1885.Innsenderen vil «indtrængende advare mod en moderrne Drik, der nu næsten overalt nydes under Navnet «Pjaalter». Da var pjolteren allerede etablert som passende tilbehør i allehånde herreselskaper.
Her kunne vår hyllest til pjolteren ha stoppet. Men det finnes lojale tilhengere som fremdeles henter glasset frem når påskesolen skinner eller det er lørdag kveld. En av dem er direktør Olav Lie Nilsen ved Thorbjørnrud Hotell på Jevnaker. På forespørsel medgir han at pjolteren også her er kommet sørgelig i bakleksa. Folk spør ikke mer etter pjolter.
Pjolteren reintroduseres
Men, ikke så galt at det ikke er godt for noe. Fra høsten reintroduseres den i baren. Du kan gå ned etter dagens økt, si pjolter til betjeningen, og straks etter står et romslig glass på bordet.Ikke glem at der finnes flere veier til Rom og at en presisering av selters eller soda som blandevann nok vil resultere i anerkjennende blikk. Ønsker du akevitt som brennevin, så skal du be om Skipper Worse. Det blir ingen spørsmål, ingen misforståelser. Bare en pjolter som bestefar ville ha nikket gjenkjennende til. 
Selters
Lurer du på hvor selters er å få tak i?
Fontana Mineralvann i Oslo produserer fremdeles og har egne utsalg.
Pjolter
4 cl Blended whisky eller Brandy
Fylles i et avkjølt pjolterglass
Tilsettes soda eller selters.
Akevittpjolter
slik destillatør Halvor Heuch selv blander den:
4 cl. Skipper Worse pluss noen isbiter, ikke issørpete knust is, da det slippes for mye vann og drinken bli «tannlaus».
Fylles opp med Club soda i et pjolterglass.
Pyntes med en kvart sitronskive.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i AquaVIT 3-2009.
